Gi stipendiatene og postdoktorene trygghet, Asheim!

Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet

Publisert 18. juni 2020

Ved inngangen til sommerferien sitter flere av våre forskertalenter med en klump i magen, skriver Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet. Hun spør: Vil de få muligheten til å komme i mål?

Å være stipendiat eller postdoktor er en kamp mot tiden: Rekker jeg å komme i mål? Men denne våren gjorde et virus situasjonen verre enn ellers. Som den største fagforeningen for ansatte innen forskning og høyere utdanning, har vi opplevd et skred av henvendelser fra unge forskere. Stengte laber, avlyste utenlandsopphold og plutselige omsorgsoppgaver er bare noen av forholdene som har gjort at mange er forsinket i arbeidet sitt.

Ved inngangen til sommerferien sitter flere av våre forskertalenter med en klump i magen: Vil de få muligheten til å komme i mål med doktorgraden eller kvalifiseringsarbeidet sitt?

Støtte for å komme i mål

Dagens regelverk sikrer forlengelse for dem som er blitt syke eller har måtte være hjemme med små barn da skoler og barnehager var stengt. Men for alle dem som er blitt forsinket i arbeidet som følge av nedstengningen av universitetene og samfunnet ellers, er situasjonen uviss.

Disse stipendiatene og postdoktorene er framtidens forskere. Vi er helt avhengige av dem. Akademia står foran en rekordstor tilstrømming av nye studenter, samtidig som et arbeidsliv med økende arbeidsløshet vil ha stort behov for etter- og videreutdanning. Nå trengs det flere kvalifiserte ansatte som kan ta fatt på viktige undervisningsoppgaver. Og det trengs forskere som kan omstille Norge til et liv etter oljen, med nye, bærekraftige arbeidsplasser.

Vi vet at bare to av tre evner å fullføre forskerutdanningen i løpet av seks år i en normalsituasjon. I revidert nasjonalbudsjett bevilget regjeringen 250 millioner til nye rekrutteringsstillinger. Vi i Forskerforbundet ønsker alle nye stipendiater og postdoktorer velkommen, men det vil ta flere år før disse kan bidra i det ordinære undervisningsarbeidet. Derfor er det så viktig å sørge for at de som i dag er i løpet, kommer i mål.

Les også: Koronakrisen gjorde at prosjekter måtte legges på is. Men så kastet forskerne seg rundt.

Mange har ikke fått midler

Regjeringen bevilget nylig 40 millioner kroner til stipendiater som er finansiert gjennom næringslivet eller EU, og som blir forsinket på grunn av koronakrisen. Det er bra.
Men de fleste stipendiatene vil ikke omfattes av disse midlene. Og ingen av postdoktorene.

Flere universiteter og høyskoler har signalisert at de vil strekke seg langt for å få sine stipendiater i mål. Men tilbakemeldinger fra våre lokale tillitsvalgte tyder på at disse signalene mange steder ikke følges opp på det enkelte fakultet eller institutt.

Vi er nå i en situasjon der oppfølgingen av stipendiater og postdoktorer er uklar og uforpliktende, og der særlig postdoktorene følges altfor dårlig opp.

Vi har blitt møtt med en bekymring for at en forlengelse for postdoktorer kan føre til at vedkommende må tilbys fast stilling. Men det er ikke tilfelle. Det er ingenting i forskriften som tilsier at ikke også postdoktorer skal gis forlengelse i åremålet for å fullføre sitt kvalifiseringsarbeid. Ledelsen kan derfor trygt gi postdoktorene forlengelse på samme måte som stipendiater.

Les også: Korona koster universitetene flere hundre millioner. Det vil merkes i flere år fremover.

Trenger forlenget finansiering

Vår oppfordring til Henrik Asheim er: Få på plass nasjonale retningslinjer som sikrer alle stipendiater og postdoktorer muligheten til forlengelse som tilsvarer den forsinkelsen de har opplevd under koronakrisen. Og sørg for at institusjonene kompenseres helt eller delvis for dette, for eksempel i høstens statsbudsjett.

Det ville gitt mange unge forskere en avklart arbeidssituasjon før sommerferien. Og ikke minst ville det gitt et mye bedre utgangspunkt for å oppfylle regjeringens høye ambisjoner for forskning og undervisning.

Les også: