Publisert 23. mai 2023 kl. 08:39
En artikkelserie i Dagbladet har reist debatt om grenseoppgang mellom journalistikk og medisinsk forskning. Forskerforum har tidligere skrevet om saken, der Dagbladet brukte en rekke forskningslignende metoder, blant annet blodprøver og avanserte spørreundersøkelser.
I mars sa Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) at Dagbladets undersøkelser er å regne som helseforskning. Derfor skulle de hatt etisk forhåndsgodkjenning etter helseforskningsloven. Saken ligger nå hos Helsetilsynet, som foreløpig ikke har kommet med noe vedtak.
NEMs vurdering åpner for selvransaking hos forskere, helsepersonell og forskningsinstitusjoner som på ulikt vis ble involvert i eller leverte data til Dagbladets prosjekt. Norges idrettshøgskole (NIH) var en av flere forskningsinstitusjoner som på ulikt vis var involvert i artikkelserien.
NIH endrer nå sine rutiner i slike saker.
− Vi lytter til ekspertene i NEM og Helsetilsynet. Her har det kommet en ganske tydelig avgjørelse, sier instituttleder Klavs Madsen ved Institutt for fysisk prestasjonsevne ved NIH.
Som en del av prosjektet gjennomførte Dagbladet undersøkelser av beintetthet hos tidligere landslagsutøvere. Slike undersøkelser kan avdekke forstadier til beinskjørhet, som særlig rammer kvinner. Hypotesen Dagbladet la til grunn, var at lavt inntak av næringsrik kost i løpet av idrettskarrieren kan ha gitt skadevirkninger seinere i livet i form av økt risiko for beinskjørhet.
NIH bidro med røntgenskanning av de av deltagerne som bodde i Oslo-området. NIH deltok ikke i utforming av hypoteser eller analyse av dataene i etterkant. Metoden som ble brukt, er såkalt DXA-skanning.
Madsen sier at det ikke er uvanlig at NIH gjør DXA-skanninger av idrettsutøvere. Det skjer som et ledd i helseundersøkelser, og alltid etter rekvisisjon fra lege.
Også i Dagbladets tilfelle forelå det rekvisisjon, fra en lege som samarbeidet med Dagbladets prosjekt. Resultatene ble sendt tilbake til samme lege og analysert av en forsker som ikke er tilknyttet NIH.
Madsen sier at NIH også i framtida vil ta slike oppdrag som en del av helseundersøkelser av idrettsutøvere, men si nei til oppdrag fra media.
− Vi har endret våre prosedyrer slik at vi er sikre på at data ikke når offentligheten på noen måte, sier Madsen.
Han sier at NIH ikke så på sitt bidrag til Dagbladets prosjekt som omfattet av helseforskningsloven. Men han legger til at rutinene nå endres i tråd med det han oppfatter som en klar anbefaling fra NEM.
− Det er jo eksperter som sitter der, og dem skal vi lytte til, sier han.
− Vil dere si nei neste gang en avis spør?
− Ja, helt klart, sier Madsen.
Han legger til at NIH også har et ansvar innen formidling av forskningsresultater, og at dette ikke skal stoppe.
− Vi har en samfunnsoppgave i å formidle kunnskap. Vi arbeider tett med journalister om mange ting. For oss er det snakk om å finne den rette balansen når vi samarbeider med journalister, sier han.
Forskerforum har fått innsyn i korrespondansen mellom Dagbladet og NIH. Det framgår der hvordan undersøkelsene ble avtalt, og hvordan resultatene skulle overbringes. Dagbladet betalte 940 kroner per deltager. NIH var kjent med at undersøkelsene ble rekvirert som en del av Dagbladets undersøkelser, men oppfattet det som et journalistisk prosjekt.
− Burde dere forstått at dette kunne være et prosjekt som krevde forhåndsgodkjenning etter loven?
− Det var i hvert fall ikke slik vi tenkte, sier Madsen.
Han sier at man i ettertid kan se at datainnhentingen oppfyller en av definisjonene i helseforskningsloven, nemlig at hensikten er å skaffe til veie ny kunnskap om helse. Samtidig sier Madsen at Dagbladets prosjekt ikke oppfyller kravene til forskning.
− Jeg mener at dette ikke er et forskningsprosjekt. Det inngår for eksempel ikke kontrollgrupper. Resultatene kunne ikke blitt publisert i et vitenskapelig tidsskrift, sier han.
Dagbladet mener på sin side at artikkelserien ikke var noe annet enn journalistikk, og avviser at den skal underlegges et forskningsetisk regelverk.
Se leserinnlegg fra ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord og fra redaksjonssjef Siri Gedde-Dahl i Dagbladet. Se også innlegg fra NEM-leder Kari Milch Agdedahl og sekretariatsleder Camilla Bø Iversen.
Se også:
