USN mener loven om forskningsetikk bør endres
LUKK
Annonse
Annonse

Utenlandske forskere:

USN mener loven om forskningsetikk bør endres

Av Asle Olav Rønning

Publisert 1. juni 2023 kl. 12:27

Loven gir ikke mulighet til å vurdere om utenlandske forskere har vært uredelige i sin forskning før de kom til Norge.

I en fersk dom sier Oslo tingrett at redelighetsutvalget ved Universitet i Sørøst-Norge ikke kan gjennomgå et utvalg artikler skrevet av en USN-professor for mulig brudd på forskningsetiske normer.

Artiklene er publisert før professoren ble ansatt ved USN. Professoren var da ansatt ved et universitet i et annet europeisk land.

Det er den norske forskningsetikkloven som setter rammene for redelighetsutvalgene.

Saken illustrerer det som kan være en økende utfordring i takt med internasjonalisering av norsk forskning: Dersom det kommer opp mistanke om brudd på forskningsetiske normer fra forskernes tidligere karriere – kan norske institusjoner da kikke dem i kortene, og hvilke spilleregler skal i så fall gjelde?

Hver tredje forsker i Norge er nå en innvandrer, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

− Kjenner ikke landegrenser

USN-rektor Petter Aasen mener at en lovendring bør vurderes. Lovgiver er Stortinget, som vedtar lover etter forslag og utredninger fra regjeringen. Stortingsrepresentanter kan også på eget initiativ fremme lovforslag.

− Jeg mener lovgiver bør se på dette. Vi ønsker internasjonal mobilitet av forskere, og prinsipielt mener jeg at forskningsetikk ikke kjenner landegrenser. Men da må loven endres, sier Aasen.

Aasen ønsker en debatt innad i forskersamfunnet om dette, og antyder at det også kan ligge mulige felles løsninger i felles europeiske retningslinjer som de fleste norske universiteter har sluttet seg til.

Gikk til sak

USN-professoren gikk til sak mot staten for å unngå at redelighetsutvalget ved USN startet behandling av de aktuelle artiklene fra før han ble ansatt ved USN.

Bakgrunnen var at en stipendiat ved universitet sendte inn et varsel om mulig brudd på forskningsetiske normer. Khrono har tidligere skrevet om forhistorien for saken. Forskerforum har også skrevet om sakens gang gjennom rettsapparatet.

Det er ikke full enighet mellom partene om hva som var grunnen til at saken endte i retten. Det som er sikkert, er at USN og staten er dømt til å betale mer enn 600 000 kroner av professorens saksomkostninger.

Underveis har saken blitt behandlet i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Så kom den tilbake til tingretten. Det var her den endelige dommen i saken kom sist måned.

Må betale saksomkostninger

Aasen sier at USN allerede før saken kom for retten, var klar over lovens begrensninger.

− Vi har hele tiden vært innforstått med at norske institusjoner og redelighetsutvalg ikke har kompetanse til å vurdere publikasjoner fra utenlandske institusjoner, sier USN-rektoren.

Formelt er det staten, ikke USN, som var saksøkt. Det er Regjeringsadvokaten som har ført saken på vegne av USN og staten.

− Hvem er det som skal betale saksomkostningene, er det USN eller staten?

− Jeg har en forståelse av at det er USN som skal betale, men det må vi ha en dialog med Kunnskapsdepartementet om, sier Aasen.

Mener dommen er prinsipiell

Professorens advokat, Magnus Stray Vyrje, mener dommen tingretten betyr fullt medhold for hans klient. Han sier at staten i siste runde godtok kravet fra professoren.

− Det som var spørsmålet i saken var om forskningsetikkloven gir norske universiteter og høgskoler kompetanse til å uttale seg om forskning som utenlandske forskere publiserte i utlandet før de kom til Norge, sier Stray Vyrje.

Han sier at saken kan få prinsipiell betydning for utenlandske forskere i Norge, og deres norske arbeidsgivere.

− De norske institusjonene kan nå konsentrere oppmerksomheten om å behandle redelighetsanførsler mot den forskning som drives og publiseres i Norge, sier han.

Fakta
Rettssak om forskningsetikk
- En professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gikk i fjor til sak for å sikre at redelighetsutvalget ved USN ikke kunne vurdere artikler han hadde skrevet før han ble ansatt ved universitetet.

- Formelt var det staten, ikke USN, som var saksøkt i saken.

- USN har et felles redelighetsutvalg med Høgskolen i Innlandet (HINN).

- I forrige måned vant professoren fram i en dom i Oslo tingrett, etter at staten valgte å ikke bestride professorens krav.

- Det er forskningsetikkloven som setter rammene for redelighetsutvalgene ved norske universiteter og høgskoler.

- Staten er dømt til å betale vel 306 000 kroner for professorens saksomkostninger i tingretten.

- I en innledende fase hevdet staten at professoren ikke hadde rett til å få behandlet sitt krav i rettsapparatet. Dette ble vurdert i tingretten, og deretter anket til lagmannsretten og Høyesterett. Høyesterett avgjorde at professoren kunne prøve saken. For denne runden må staten betale nærmere 310 000 kroner for professorens saksomkostninger.

Advokaten mener at dommen avklarer at norske universiteter og høgskoler nå kan slippe det omfattende arbeidet det er å gå gjennom kompliserte saker, der forskning kan være publisert under andre regelverk enn det norske.

I praksis kan dette dreie seg om forskernes rettssikkerhet. Å bli felt for uredelighet kan ha store negative konsekvenser for en forsker.

Stray Vyrje er uenig med Aasens ønske om en lovendring. Advokaten mener at norske institusjoner ikke er kompetente til å behandle slike saker.

Skal behandle artikler skrevet som USN-ansatt

Varselet mot professoren omfatter også forskning som er publisert etter at han ble ansatt ved USN. Dette skal nå behandles av redelighetsutvalget, som har avventet rettssystemets avgjørelse.

Når redelighetsutvalget nå skal vurdere disse nye artiklene, har utvalget etter det Forskerforum forstår mulighet til å også se på de tidligere artiklene i den grad det er relevant for å vurdere de nye.

Forskerforum har vært i kontakt med advokat David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten, som førte saken for USN/staten. Han ønsker ikke å kommentere dommen, og viser til Kunnskapsdepartementet.

Ifølge en epost fra Kunnskapsdepartementet til Forskerforum var årsaken til at saken ble anket helt til Høyesterett at staten mente at tidligere rettspraksis ikke tillater at saker som skal behandles som forvaltningssaker behandles i domstolene først. USNs redelighetsutvalg regnes i denne sammenhengen som et forvaltningsorgan. Høyesterett var ikke enig. Departementet skriver at avgjørelsen i Høyesterett på dette punktet tas til etterretning.

Departementet er enig i at forskningsetikkloven ikke gir mulighet til å granske forskeres artikler fra tidligere ansettelsesforhold i utlandet.

− Departementet legger til grunn at publikasjoner som en forsker ved en norsk institusjon har publisert i utlandet før han eller hun kom til Norge, ikke kan være selvstendig grunnlag for uttalelser om uredelig forskning, heter det i eposten.

Loven gjelder ifølge departementet kun for forskere og forskning i Norge, forskning utført i utlandet av forskere som har norsk arbeidsgiver og forskning i utlandet som er er finansiert fra Norge.

Når det gjelder forslaget om å endre loven, opplyser Kunnskapsdepartementet at det ikke er noen planer om det i dag, men at departementet merker seg kommentaren fra USN om utfordringene knyttet til økt internasjonal mobilitet blant forskere.

Artikkelen er oppdatert 01.06.2023 klokka 16.48 med kommentarer fra Kunnskapsdepartementet.

Les også: