Publisert 25. oktober 2022 kl. 16:06
Oslo tingrett skal avgjøre om den norske forskningsetikkloven også skal gjelde utenfor landets grenser.
«Spørsmålet har prinsipiell betydning og er i dagens internasjonale forskersamfunn av stor betydning,» heter det i en nylig avgjørelse fra tingretten.
Saken kommer opp etter påstander om at en professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har brutt forskningsetiske normer. Flere av forholdene skal ha skjedd ved et utenlandsk universitet, før vedkommende ble ansatt ved USN.
Professoren stevnet staten for å forhindre at det felles redelighetsutvalget ved USN og Høgskolen i Innlandet (HINN) tok opp sakene som gjaldt forskning ved det utenlandske universitetet. Tingretten har gitt professoren medhold i å få prøvd om forskningsetikkloven gir grunnlag for dette.
Heidi Ormstad, viserektor for forskning ved USN, sier at universitetet i prinsippet mener at redelighetsutvalget også bør kunne behandle forskningen som ble publisert før professoren ble ansatt ved USN.
Samtidig sier hun at det kan være nyttig at saken blir prøvd i retten.
− Forskningsetikkloven er rett og slett litt utydelig på dette punktet. Det kan derfor være greit å få en rettslig avklaring, sier hun.
Det er forskningsetikkloven som sier at det skal opprettes redelighetsutvalg ved norske forskningsinstitusjoner, og som legger rammene for vedtakene som gjøres i utvalgene.
Nettavisa Khrono skrev tidligere i høst om bakgrunnen for den pågående saken ved USN. En stipendiat varslet om at en professor kan ha brutt forskningsetiske normer, både i nåværende arbeidsforhold og ved et universitet der vedkommende tidligere var ansatt.
Som Khrono meldte, omfatter saken også mot-anklager fra professoren mot varsleren for ærekrenking. Disse anklagene skulle behandles i forliksrådet, men er nå trukket derfra.
Uavhengig av spørsmålet om ærekrenking, har professoren nå vunnet fram med sitt krav om å få retten til å vurdere om redelighetsutvalget kan behandle sakene fra det utenlandske universitetet.
En rettssak kan tidligst starte nærmere jul.
− Tingrettens beslutning er gledelig. Spørsmålet om norske forskningsinstitusjoner kan uttale seg om mulig vitenskapelig uredelighet i forskning som utenlandske forskere drev og publiserte før de kom til Norge, er viktig, skriver professorens advokat, Magnus Stray Vyrje, i en epost.
Han mener at påstander om brudd på forskningsetiske normer må behandles ved det utenlandske universitetet der forskningen ble drevet, basert på regelverket som gjaldt der.
Professoren ønsker ikke selv å uttale seg i saken.
Det er regjeringsadvokaten som fører saken for staten. Staten mente at tingretten burde avvise hele søksmålet, men tapte. Avgjørelsen i tingretten er foreløpig ikke rettskraftig, og kan bli anket.
Det var en stipendiat ved USN som varslet om at professoren kan ha brutt forskningsetiske normer. Påstanden gjelder blant annet selvplagiat og manglende referanser.
Forskerforum har snakket med stipendiaten, som ønsker å være anonym. Han sier at han forstår at saken har juridiske sider som kan påvirke utfallet. Samtidig påpeker han at forskning ikke bør begrenses av landegrenser.
− Når forskere er i stand til å lese, referere og bygge på tidligere forskning fra ulike land, bør de også kunne stille spørsmål ved gyldighet, sannferdighet og etiske overveielser ved denne forskningen, skriver stipendiaten i en epost til Forskerforum.
Han hadde i en periode professoren som veileder, og valgte i ettertid å gå kritisk gjennom professorens tidligere publikasjoner.
Stipendiaten understreker at alle, også professorer, må rette seg etter forskningsetiske standarder. Han viser til at doktorgradskandidater stadig innprentes viktigheten å følge etiske regler og retningslinjer, og sier at alle har en forpliktelse til å melde fra om mulige brudd på forskningsetikken.
Redelighetsutvalget ved USN/HINN skal avvente utfallet av rettsaken. Viserektor Heidi Ormstad ved USN mener at saken reiser viktige spørsmål.
− Vi avventer hva retten faller ned på, sier Ormstad.
Hun peker på at det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for de rettslige sidene ved saken.
I en epost til Forskerforum skiller Kunnskapsdepartementet mellom saker som i sin helhet gjelder en forskers fortid, og saker som har forbindelse med en forskers virke ved et norsk universitet eller høgskole i dag.
«Departementet legger til grunn at publikasjoner som en forsker ved en norsk institusjon har publisert i utlandet før han eller hun kom til Norge, ikke kan være selvstendig grunnlag for uttalelser om uredelig forskning. Men alle tidligere forskningsarbeider, uavhengig av forfatter, vil kunne være del av grunnlag for vurdering av eventuelle normbrudd i forskningsarbeid utført ved en norsk institusjon,» heter det i eposten.
