Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

Kvinnehelse lite omtalt i helseutdanningene

Av Julia Loge

Publisert 15. april 2020

Framtidas helsepersonell lærer lite om kjønnsforskjeller i helse, viser ny rapport.

Kjønnsperspektiver og kvinnehelse er ikke systematisk integrert i helseprofesjonsutdanningene i Norge. Det viser en ny rapport fra Kilden kjønnsforskning. De har kartlagt hvordan kjønnsperspektiver og kvinnehelse behandles i utdanningene i medisin, sykepleie, psykologi, vernepleie og fysioterapi.

Fakta
Rapporten Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger En kartlegging av læringsmål om kjønn og kvinnehelse i utdanningene medisin, sykepleie, psykologi, vernepleie og fysioterapi undersøker hvilke krav som stilles til studentene i Forskrift om felles rammeplanen for helse- og sosialfagutdanningene i nasjonale retningslinjer for de enkelte helsefagutdanningene, samt i studieprogrammene ved følgende læresteder:Høgskolen i Østfold (vernepleie), NTNU (medisin), OsloMet (sykepleie), Universitetet i Agder (sykepleie), UiT Norges arktiske universitet (fysioterapi), Universitetet i Bergen (psykologi) og Universitetet i Oslo (medisin og psykologi).

Rapporten følger opp Hva vet vi om kvinners helse?(2018) og er utarbeidet av Kilden kjønnsforskning.no, et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning, med delfinansiering fra Norske Kvinners Sanitetsforening.

Ifølge Kilden kjønnsforskning er det åpenbare kjønnsforskjeller i helse, men dette nevnes knapt i den felles rammeplanen for alle helse- og sosialfagutdanninger i Norge. Kjønn nevnes kun i forbindelse med at studentene skal ha «kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder».

– Det er ikke nok å bare se kjønn i tilknytning til sosiale forhold og rettigheter, og ikke til medisinsk forskning om kjønnsforskjeller i helse, påpeker Linda M. Rustad, direktør for Kilden kjønnsforskning.no i en pressemelding.

Kjønn i pensum

Rapportforfatterne har ikke gått gjennom all pensum og undervisning for de ulike utdanningene, men der de har undersøkt pensumlitteraturen er kjønn og kvinnehelse nevnt hovedsakelig i forbindelse med kjønnsorganer og reproduksjon, svangerskap og fødsel, og seksuell helse og kjønnssykdommer.

Medisinstudiet er den utdanningen som i størst grad tematiserer kjønn og kvinnehelse. Men forskerne bak rapporten fant i liten grad læringsutbyttebeskrivelser som tar opp kjønnsforskjeller i sykdommer som ikke har med de reproduktive organer å gjøre, slik som hjerte- og karsykdommer, mentale lidelser og muskel- og skjelettlidelser.

Alle utdanningene som ble undersøkt har pensumtekster, eller anbefalt litteratur, som på ulike vis handler om kjønn. Av mer sosialt orienterte kjønnsrelaterte temaer fant forskerne litteratur om vold og overgrep, om kjønnsforskjeller i psykiske lidelser, om utfordringer for innvandrerkvinner og deres barn, inkludert kjønnslemlestelse.

– Manglende systematikk

– Rapporten viser tydelig en manglende systematikk på å inkludere kjønnsperspektivet og kvinnehelse blant profesjonsstudiene. Manglede kjønnsspesifikk kunnskap er et hinder for likeverdige helsetjenester og kan føre til at liv og helse går tapt, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. De har vært med på å finansiere rapporten.

– Skal Regjeringen lykkes med sin satsning på kvinnehelse må kompetansen i utdanningene styrkes. Derfor er Norske Kvinners Sanitetsforening blant annet opptatt av at utdanningsinstitusjonene har tilgang på forskere og undervisere med spisskompetanse på kjønn og kvinnehelse, understreker Herlofson. 

Ønsker tilpasset helsetjeneste

Rapporten anbefaler at nasjonale læringsmål må presisere at helsetjenestene skal være tilpasset, og ikke uavhengig av, pasientenes kjønn, alder, mv., samt at kjønnsperspektiver og kjønnsforskjeller i helse innebærer å se på hvordan samfunnsforhold og biologiske faktorer henger sammen.

– Vi håper at denne kartleggingen kan bidra til at kjønnsperspektiver og kvinnehelse får en mer sentral plass i læringsmålene til de enkelte helseprofesjonsutdanningene, oppfordrer Linda M. Rustad fra Kilden kjønnsforskning.no.

  • Les også: