Nord universitet:

Løgnbasert ledelse og uoverstigelige kløfter av mistillit

Av Morten Mediå, universitetslelektor i samfunnsfag, Nord universitet, Nesna

Publisert 26. juni 2019

«Det som skuffer aller mest er at utredningen som konklusjonen hviler på, er et mesterlig makkverk», skriver Morten Mediå.

Så var den endelige innstilingen til styremøte hvor ny studiestedsstruktur skal vedtas lagt fram. Noen av de foreslåtte nedlagte studiestedene ble fjernet fra lista. Dødsdommen av studiestedene Nesna og Sandnessjøen opprettholdes.

Den følger samfunnets vedtatte sannhet om at stort er bra og lite er dårlig. Ingen spør seg om på hvilke grunnlag man har for konklusjonen: Ingen spør seg om fagmiljøene blir samlet eller om man faktisk sparer penger på dette. Og ingen spør seg om hvordan livet blir etter at et slik vedtak er fattet.

For oss ansatte på Nesna er det slik at de aller fleste føler at hele prosessen har vært en skinnprosess. Det hele har vært avgjort for lenge siden. Ifølge Tor-Helge Allern sine artikler allerede før fusjonspapirene var underskrevet. Når nå ledelse sier at de har tatt høringsinnspillene på alvor så gjelder det selvsagt ikke for studiestedene Nesna og Sandnessjøen. Noen videre forklaring på hvorfor alle høringssvarene som gjelder disse stedene ikke i det hele tatt er lyttet til trengs ikke. Kanskje sier det seg selv at de ikke har livets rett.

Vi her på Nesna hadde ventet på en slik konklusjon. Det som skuffer aller mest er at utredningen som konklusjonen hviler på er et mesterlig makkverk. Her ramses det opp tall som er satt opp for å bevise rapportens konklusjon. At mange av tallene er dirkete feil gjør visst ingen ting. Tallet om at det er 21 heltidsstudenter på campus Nesna gjentas selv etter at det er bevist at tallen er feil. At utredningen ikke sier noe som helt om hvilke konsekvenser forslaget har for samfunnet på Helgeland og Nesna, eller ikke har en økonomisk kalkyle som viser innsparingene er visst også helt greit. Først konkludere, så finne noen tall som støtter konklusjonene.

Fra vårt ståsted opplever vi at vi har en ledelse som bruker løgn aktivt for å nå sine mål. Målet i dette tilfellet er få Nesna og Sandnessjøen lagt ned. Jeg satt selv i gruppa som jobbet med Helgelandsutredningen som ble lagt fram våren 2017. Også her måtte representantene fra Nesna gjentatte ganger fjerne uriktige opplysninger som man ønsket å ha med i rapporten. Et eksempel var blant annet at det stod at Høgskolen i Nesna hadde gått inn i fusjonen med flere millioner kroner i minus. Fakta var at HiNe gikk inn med flere millioner kroner i pluss. I senere tid har vi opplevd ledere som står foran oss og legger fram noe både de og vi vet er en ren løgn. Vi fikk høre at 90 prosent av all undervisningen på campus Nesna foregikk over nett.  

Jeg har vært på kurs i regi av fagforeningen om hersketeknikker. Selv om det tok litt tid før jeg skjønte det, gikk det til slutt opp for meg at vi på Nesna hadde blitt utsatt for hersketeknikker av våre egne ledere. Eksempler på dette var et fellesmøte over nett hvor alle studiestedene ved Nord skulle jobbe med verdier for Nord universitet. Her nevner lederen alle studiestedene ved Nord bortsett fra Nesna. Etter en god stund kommer det fra lederen «ja, også Nesna da».

At vi har ledere som lyver om oss og for oss, at vi har ledere som utsetter oss for hersketeknikker og nedsnakker oss skaper en enorm mistillit. Kan vi overhode tro på det våre ledere sier eller skriver? Hvordan kan vi samarbeid og utføre vår jobb til alles beste i et slikt miljø? Hvordan kan vi gjøre en god jobb under slike forhold?

Til slutt skal jeg se inn i glasskula og si hva jeg tror om framtida for Nord universitet. Ikke ulikt synsingen som hele studiestedsutredninga er full av. Jeg tror at om bare få år kommer en ny runde med studiestedsutredning. Her kommer det forslag om å legge ned de studiestedene man i 2019 berget. Forslaget er at kun Bodø og Levanger skal være igjen. Enda noen år senere kommer det enda en studiestedsutredning her foreslås det å legge ned studiested Levanger ettersom bare Bodø har doktorgradsprogrammer og at man må konsentrere ressursene for å konkurrere internasjonalt.

  • Les også: