Mange forskere tar snarveier. En av fire siteringer er «gale eller villedende», ifølge studie.
Annonse
Annonse

Mange forskere tar snarveier. En av fire siteringer er «gale eller villedende», ifølge studie.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 16. oktober 2020

Forskere bak ny studie om siteringspraksis oppfordrer andre forskere til å være grundigere.

Hvor nøye blir egentlig referansene i forskningsartikler ettergått? Er det egentlig noen som sjekker at du har dekning for det du skriver når du siterer andre?

Men nettopp dét har to forskere fra USA og Sør-Korea gjort i en ny studie, skriver Times Higher Education (THE).

De fant at en av fire siteringer i ledende vitenskapelige tidsskrifter var feilaktige, villedende og uegnet til å støtte forfatternes påstander.

Omtrent halvparten av feilsiteringene ble vurdert som påstander som umulig kunne underbygges av en ekstern referanse.

Et eksempel på dette kunne være en artikkel der forfatteren i liten grad redegjorde for egne metoder, men i stedet henviste til metoder som ble brukt i andre eksperimenter.

– Noen ganger kunne hele metodedelen i en artikkel bestå av én setning, sier den ene av de to forskerne bak studien, Aaron Cumberledge ved Daegu Gyeongbuk Institute of Science and Technology i Sør-Korea, til THE.  

– Men når du undersøkte nærmere, var det veldig vanskelig å se om de hadde fulgt denne metoden i sin helhet. Det kunne være at noe vesentlig var endret, men det var umulig å si, forsetter han.

Brukte to måneder

Det var tidkrevende å gå gjennom kildene, særlig fordi sidetallene gjerne ikke var oppgitt.

– Det er veldig vanskelig å verifisere ting når den eneste referansen er til en gammel utgave av en medisinsk lærebok som er 1000 sider lang, sier Cumberledge.

Det tok de to forskerne to måneder å gå gjennom de 500 siteringene i studien.

Oppfordrer forskere til å være grundigere

De oppfordrer forfattere til å gjøre en innsats for å gjøre siteringene mer presise og verifiserbare. Dette vil blant annet gjøre det enklere å oppdage «kompis-siteringer», der du siterer arbeidet til kolleger og venner, selv om det kanskje ikke var nødvendig.  

– Jeg kan forstå hvis noen synes vi er overdrevent pirkete. Men det er så lite som skal til for å gjøre disse siteringene skikkelig, da vil vitenskapen være så mye mer solid og evidensbasert, sier Cumberledge.

Tvilsom praksis i Norge

Som Forskerforum har skrevet tidligere, er tvilsom siteringspraksis blant de vanligste syndene blant norske forskere. En undersøkelse fra forskningsprosjektet RINO-prosjektet, viste i fjor at over 20 prosent av de spurte forskerne innrømmet å ha kopiere andres kildehenvisninger for å gi inntrykk av at de hadde oppsøkt kilden selv.

Over 12 prosent sa at de hadde inkludert unødvendige kildehenvisninger ved publisering for å øke noens siteringsfrekvens.

Fakta:

  • Forskerne Neal Smith (AdventHealth University i Florida) og Aaron Cumberledge (Daegu Gyeongbuk Institute of Science and Technology i Sør-Korea) gikk gjennom 500 tilfeldig valgte artikler i tidsskriftene Science, Science Advances, Nature, Nature Communications and Proceedings of the National Academy of Sciences .
  • Artikkelen er publisert i  Proceedings of the Royal Society A

Les også: