Mener Plan S’ anbefalte lisens ikke er kompatibel med akademisk publisering

Av Julia Loge

Publisert 15. januar 2020

Å tillate bearbeidelser av akademiske publiseringer, slik Plan S foreslår, kan bryte med akademisk frihet, konkluderer en ny rapport.

Plan S er et tiltak fra flere europeiske forskningsråd, blant annet EU og Det norske forskningsrådet som skall sørge for at mer forskning publiseres uten betalingsmur. I planen legges det opp til at forskningen skal publiseres med en Creative Commons-lisens, som er mye brukte avtaler for å gi andre tilgang til for eksempel bilder og programvare på internett.

Alle lisensene gjør det mulig for å andre å lese, laste ned, kopiere og distribuere materialet, og de aller fleste krever at man oppgir opphavspersonen.

– Plan S forutsetter CC BY-lisensen, som bare krever navngivelse, forteller Torger Kielland til Forskerforum.

Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og har nettopp vurdert hvordan disse lisensene forholder seg til norske regler om opphavsrett og akademiske friheter i en ny rapport for Unit.

Han forteller at Creative Commons-lisensene har fire grunnvilkår, som kan kombineres på ulike måter.

Fakta
CC – Creative Commons
Fire ulike vilkår
• BY – navngivelse
• NC – ikke kommersiell
• ND – ingen bearbeidelser
• SA – del på samme vilkår
Kombineres på ulike måter til seks forskjellige lisenser.
CC BY regnes som den mest åpne. CC BY-NC-ND er den mest restriktive.
Kilde: Creativecommons.org

Med CC BY, som den mest åpne, er det også lov å bruke verket kommersielt og det er lov å både endre og bygge videre på arbeidet, så lenge det blir informert om.

Det har blant annet fått opphavsrettsekspert Olav Torvund til å reagere:

– Det mest alvorlige er at det er en lisens hvor man også gir rett til å endre på verket. Jeg synes ikke man skal tillate at andre tukler med det man har skrevet, sa Torvund til Forskerforum i fjor.

Kan komme i konflikt med akademisk frihet

– Jeg er ganske kritisk til bruk av den lisensen, fordi den gir en så vid tillatelse til bearbeidelser og det er også uklart i hvilken grad man har en forpliktelse til å angi klart hva som stammer fra hvem, sier Kielland.

Kielland mener at det kan komme i strid med idealet om akademisk frihet, der man skal kunne stå inne for det man selv publiserer og ikke bli tillagt andre standpunkter.

– Hvis man fult ut benytter seg av muligheten til bearbeidelse som ligger i CC BY, så kan det oppstå tvil om hvem som har skrevet hva og det kan oppstå bearbeidelser som forfatteren ikke kan stå inne for. Det er uheldig for akademisk frihet og integritet, sier Kielland.

CC BY-lisensen står fortsatt som hovedregel, selv om den siste revisjonen av Plan S åpner for at man også kan bruke en lisens som heter CC BY-ND. Den tillater også kommersiell bruk, men forbyr bearbeidelser. Kiellands utredning er bruker denne lisensen.

– Det er en egnet lisens for akademisk arbeid, som tillater hensiktsmessig videre bruk. Mine konklusjoner støtter at den burde vært hovedregelen, heller enn et unntak, sier Kielland.

Ikke et dataprogram

– Men er ikke hele poenget med forskningspublisering at andre skal kunne bygge videre på det?

– Jo, men ikke i samme tekst. Å bygge videre på andres funn er kjernen i forskning, men det er noe annet enn å bygge videre på andres tekst.

Et område der åpne lisenser er vanlig er i utvikling av enkelte dataprogrammer. Der kan utviklerne gi andre tilgang til koden, slik at andre kan bygge videre på den for å forbedre programmet eller bruke det til andre oppgaver.

– Akademisk publisering er en type formidling som ikke er ment å bygge videre på, på samme måte som et datamaskinprogram. Da er ikke denne type lisenser kompatibel.

Alternativet er å endre loven

Kielland har ikke bar sett på lisensene, men også andre problemer med å pålegge forskere å publisere med åpen tilgang også utenfor Plan S. Ifølge Kielland vil Universitets- og høyskoleloven brytes dersom institusjonene krever at forskere publiserer alt i åpne tidsskrifter, fordi da vil ikke forskerne selv kunne bestemme hvor og hvordan forskningen skal publiseres.

«I den grad slike pålegg begrenser forskernes rett til selv å bestemme hvordan deres forskningsarbeider skal publiseres, vil dette innebære et inngrep i den akademiske friheten etter uhl. § 1-5 sjette ledd andre punktum. Pålegg som begrenser denne retten forutsetter derfor endring av universitets- og høyskoleloven», står det i rapporten.

– Jeg påpeker bare at hvis man vil gjøre det, så er endring av loven en forutsetning, uten at jeg anbefaler å endre loven.

Unit ønsker innspill

Det er Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, som har bestilt rapporten. Selve rapporten sendes ikke ut på høring, men Unit ber likevel om innspill. Først i et møte med universitetene og interesseorganisasjoner.

«Etter dette skal rapporten ut på en mer åpen innspillsrunde. Det blir ikke en høring i vanlig forstand, men en sjanse for alle til å gi innspill til bruk av cc-lisenser og da med regjeringens målsetting om hvordan å nå målet om åpen tilgang som utgangspunkt», skriver seniorrådgiver Lars Wenaas til Forskerforum i en epost.

Deretter sendes rapporten og Units kommentarer til Kunnskapsdepartementet.

  • Les også: