Satser på kjernekraft både i utdanning og forskning
LUKK
Annonse
Annonse

Satser på kjernekraft både i utdanning og forskning

Av Lina Christensen

Publisert 23. mars 2023 kl. 14:06

Regjeringen bevilger 200 millioner til et nasjonalt senter for nukleær forskning. – Nesten i siste liten, sier forskningsdirektør.

– Hvis vi ikke hadde fått senteret, hadde det blitt vanskelig å opprettholde kompetansemiljøet over tid, sier Nils Morten Huseby, direktør ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Energikrisen i Europa har satt fart på debatten om kjernekraftverk. Denne uken fikk forskningsmiljøer ved IFE, Universitetet i Oslo (UiO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 200 millioner kroner til å samarbeide om et nytt, nasjonalt senter for nukleær forskning. Tildelingen går over åtte år.

IFE har forsket på kjernekraft siden den første norske reaktoren kom i drift i 1951. Men med det nye senteret, forteller Nils Morten Huseby, blir all kompetanse samlet.

– Senteret er satt sammen for å sikre at vi ivaretar og videreutvikler kompetansen vi har i Norge. Så dette var nesten i siste liten, sier Huseby som viser til at dagens forskningskompetanse er fragmentert og at man på et tidspunkt vurderte å legge ned noen av utdanningene innen nukleærteknologi ved UiO.

– Hvis vi ikke satser på kompetansebygging, forvitrer miljøene. Det går fort å rive ned, men tar lang tid å bygge opp, sier han.

– Krever spesialkompetanse

Huseby peker på at det er behov for forskningskompetanse på en rekke områder. For det første har Norge fire gamle atomreaktorer som skal fjernes.

– Dette er en enorm oppgave som er antatt å ta 25-30 år og koste 25 milliarder kroner. Det krever spesialkompetanse, og er en utfordring som også mange andre land står overfor, sier Huseby.

I tillegg skal senteret bidra med forskning på atomsikkerhet, og hvordan atomanlegg kan driftes på en sikrere måte.

– Hele den forferdelige krigen i Ukraina har satt dette på kartet på nytt. Det er en risiko for at det kan skje ulykker, og da må vi ha kompetanse til å ta stilling til slike ting.

Det tredje aspektet Huseby nevner er ny teknologi – såkalte småmodulære reaktorer – som mange har forventinger om at kan bidra til å få ned kostnaden på kjernekraft i framtiden og gjøre det sikrere.

– Vi ser en fornyet interesse for kjernekraft

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sier til VG at forskingssenteret er en videre opptrapping etter at regjeringen opprettet 40 studieplasser innenfor kjernefysikk og kjernekjemi i fjor, likt fordelt mellom UiO og NMBU. UiO starter opp en ny bachelorgrad i kjernefysikk og nukleærteknologi i høst.

– Vi er omgitt av land som har kjernekraft, og som planlegger å utvikle ny kjernekraft for å sikre stabilitet i energiforsyningene sine. Vi må derfor ha fagmiljøer som har kunnskap om, og kan vurdere og håndtere hendelser med spredning av radioaktive stoffer som kan ramme Norge, kommenterer statsråden i en pressemelding.

Kjernekraft får også oppmerksomhet i andre deler av forskningsverdenen for tiden. Søndag sa NTNU til Adresseavisen at de vil styrke forskningen på kjernekraft med en ny tverrfaglig forskergruppe.

– Vi ser en fornyet interesse for kjernekraft. Vi har nesten ikke diskutert det på 30–40 år, og den gamle diskusjonen er helt glemt. Nå har det skjedd en stor teknologiutvikling, og vi er midt inne i en energikrise. Det er en veldig stor forandring, sa Erik Wahlström, som leder NTNUs institutt for fysikk, til avisen.

Klimakrise og strømkrise

Nils Morten Huseby ved IFE mener den økte interessen for kjernekraft skyldes to ting: klimakrise og strømkrise.

– Klimakrisen viser at vi er nødt til å få til en omlegging av energisystemet, og kjernekraft er utslippsfritt og krever mye mindre areal enn både vindparker og sol.

– Men det som har gjort at debatten kommer opp i Norge nå er strømkrisen, og at vi ser at vi ikke har så stort kraftoverskudd som vi trodde.

Det vil imidlertid ta lang tid før kjernekraft kan bygges i Norge, forteller han. Det skyldes blant annet et behov for oppdatere regelverket og fordi man trenger en løsning for avfallet.

– Derfor er det viktig å bygge kompetanse nå, slik at vi i fremtiden har muligheten til å velge om vi vil ha kjernekraft eller ikke, sier Huseby.

Les også: