Når UiA skal skrive langt, velger de vekk nynorsk

Av Julia Loge

Publisert 30. juni 2019

98,5 prosent av de lange tekstene fra Universitetet i Agder er på bokmål. Men de mener at de er på riktig vei.

«Universitetet i Agder har i 2018 hatt et betydelig økt fokus på å etterleve kravene i målloven», skriver kommunikasjonsdirektør Paal Pedersen ved Universitetet i Agder til Språkrådet i den årlige rapporten om bruk av nynorsk og bokmål.

Men likevel oppfyller de bare lovens krav i én av seks kategorier. UiA-magasinet kan skilte med 25 prosent nynorsk og oppfyller kravene. Det gjør verken nettsidene, andre trykte tekster, sosiale medier eller skjemaene. For tekster over 10 sider er bare 1,5 prosent på nynorsk. Et eksempel på en slik tekst er emnepresentasjonene, der 1671 er på bokmål og 28 på nynorsk, ifølge UiAs rapport.

Ba om lovendring

Fakta
  • Universiteter og høyskoler har lovfestet ansvar for å holde ved like og videreutvikle norsk fagspråk.
  • Mållova regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten.
  • Minst 25 prosent av tekster på trykk og på nett skal være på nynorsk og alle som skriver inn skal få svar på sin målform.
  • Skjemaer og eksamener skal være på både nynorsk og bokmål.
  • Verken undervisning, forskningspublisering eller intern kommunikasjon er underlagt språkkrav.
  • Ingen av universitetene oppfyller kravene til punkt og prikke.
  • Ingen kan straffe dem som bryter loven.
For ett år siden sendte UiA brev til Kunnskapsdepartementet der de fortalte at det er ressurskrevende å tilby informasjon på engelsk og foreslo at departementet burde «se på om kravet om 25 prosent som et minimum av hver målform er like tilpasset denne sektoren».

Ingen av universitetene eller høyskolene oppfyller lovens krav, for selv de institusjonene som ligger i tradisjonelle nynorsk-områder får kritikk for å ha for lite bokmål.

– Når ingen universiteter eller høyskoler overholder målloven, så bør man se på om loven er innrettet på en hensiktsmessig måte, skrev universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen til Forskerforum.

Fikk kritikk fra Språkrådet

I fjor var også første gang UiA sendte rapport om nynorsk-bruken. De fikk et skarpt brev fra Språkrådet i retur, med klar beskjed om at god språkpolitikk krevde mer helhetlig planlegging enn at kommunikasjonsavdeling var bevisst.

Nå kvitterer UiA ut noe av denne kritikken. Ifølge Pedersen har den økte oppmerksomheten på nynorsk ført til at kravene er tatt inn i virksomhetsplanene til fakulteter og administrasjon. I tillegg deltok 18 personer på Språkrådets nynorskkurs.

Opp 0,8 prosentpoeng – «Meget vellykket»

«For å ‘surfe på bølgen’ gjennomførte vi en systematisk bruk av nynorsk i vår innholdsproduksjon til spesielt nettsidene, noe som var meget vellykket», skriver Pedersen.

For å måle hvor mye nynorsk og bokmål som brukes på nettsidene, anbefaler Språkrådet å søke på ordene «ikkje», «ikke», «frå» og «fra». Resultatet da UiA gjorde søket viste at universitetet har 5,1 prosent av sine nettsider på nynorsk, opp fra 4,3 prosent.

Resultat 2017 Resultat 2018
Nettsider 4,3 % nynorsk 5,1 % nynorsk
Korte tekster 1–10 sider 0 % nynorsk 7,8 % nynorsk
Tekster over 10 sider 5,5 % nynorsk 1,5 % nynorsk
Periodiske publikasjoner ikke rapportert 25 % nynorsk i UiA-magasinet
Sosiale medier 1,2 % nynorsk 6,6 % nynorsk
Skjema 2 av 131 skjema finnes i begge målformer 2 av 44 skjema finnes i begge målformer

Kilde: Språkrådet

Språkrådet er ikke videre imponert. «Når vi besøker www.uia.no i dag, finner vi at to av ti nyhetssaker er på nynorsk. Det er framgang fra tidligere år. Likevel er nynorsken veldig lite synlig på nettsidene, og langt flere av de faste tekstene må oversettes til nynorsk», svarer seksjonssjef Margrethe Kvarenes i Språkrådet til UiA.  

Hun ber dem om å prioritere nettsidene fram mot semesterstart og tipser om at UiA kan kjøpe oversettelser.

«Vi mener selv at 2018 var et år hvor vi ser at kurven går markert i riktig retning, selv om det er fortsatt er en lang vei å gå», innrømmer Pedersen i rapporten til Språkrådet.