– Nynorskinnspillet er ikke et politisk innlegg

Av Seunn Smith-Tønnessen, universitetsdirektør Universitetet i Agder

Publisert 26. juni 2018

Men når ingen universiteter eller høyskoler overholder målloven, så bør man se på om loven er innrettet på en hensiktsmessig måte, skriver universitetsdirektøren.

Saken om Universitetet i Agder (UiA) og nynorsk har engasjert mange den siste tiden. Hvordan vi best kan utvikle det norske språk, både på bokmål og nynorsk, er en viktig debatt, og jeg er som universitetsdirektør godt fornøyd med at vårt fagmiljø innenfor norsk og nordisk viser et brennende engasjement i diskusjonen. Men debatten bør skje på riktige premisser.

Les sakene:

UiA og øvrige universiteter og høyskoler var nylig invitert til å gi innspill om forenklingstiltak til et utvalg Kunnskapsdepartementet skal nedsette for å gjennomgå regelverket for UH-sektoren. Utvalgsarbeidet skal resultere i en offentlig utredning.

Innspillet UiA sendte til departementet inneholdt en rekke forslag til forenklinger og forbedringer av rammeverket for UH-sektoren. I første del av det syvende punktet står; Internasjonaliseringen har medført stor andel engelsk i både skriftlig og muntlig kommunikasjon ved universitetene. UiA har en økende andel internasjonale ansatte og studenter. Det brukes mye ressurser på å utarbeide informasjon også på engelsk. I dette perspektivet bør en se på om kravet om 25% som et minimum av hver målform er like tilpasset denne sektoren.

Innspillet til departementet er ikke et politisk innlegg, og nynorskkravet har ikke vært diskutert i denne sammenheng. UiA har blir bedt om å spille inn områder hvor det er et behov for å gjennomgå regelverket, og vi har som institusjon ikke konkludert i saken.

Samtidig er det i ettertid selvsagt enkelt å se at formuleringen kunne vært mer presis på hva som er UiAs anliggende. UiA ønsker at utvalget skal vurdere om målloven fungerer etter hensikten, og vi vil selvsagt forholde oss til lovverket og de språkpolitiske retningslinjene som til enhver tid gjelder på området. For flere som har deltatt i debatten etter artikkelen i Forskerforum hadde det vært en fordel å utøve en viss kildekritikk, for det er galt når det påstås at «UiA har søkt om fritak fra mållova» eller «ønsker å bli fritatt for nynorskkravet», men formuleringen kunne absolutt vært mer presis.

Debatten om nynorsk henger nært sammen med hvordan vi som kunnskapsinstitusjoner arbeider med det norske språket generelt. Både norsk arbeidsliv generelt og universitets- og høyskolesektoren er i økende grad internasjonale arbeidsplasser, hvor norsk (i begge målformer) som arbeids- og administrasjonsspråk mer og mer blir utfordret. Universitetet i Agder har i dag over 250 fremmedspråklige medarbeidere. Ved UiA har vi i dag en forventning om at fremmedspråklige medarbeidere skal beherske norsk innen to år etter tilsetting. Vi opplever at også dette kravet er vanskelig å etterleve i praksis.

I 2016 var det ingen universiteter og høyskoler i Norge som oppfylte kravene i målloven. Som universiteter og høyskoler skal vi selvsagt følge lover og retningslinjer, og det er ingen unnskyldning å vise til at andre institusjoner ikke heller følger loven. Men når ingen universiteter eller høyskoler overholder målloven, så er UiAs innspill at man bør se på om loven er innrettet på en hensiktsmessig måte.

Det er et betydelig behov for å heve nynorskbevisstheten og nynorskkompetansen ved Universitetet i Agder. Det gjelder både ved våre fakulteter og i de fellesadministrative avdelingene. Vi arbeider dette året med å utvikle bedre rutiner og registreringer, og spesielt skal vi sørge for at våre skjemaer og eksamensoppgaver foreligger i begge målformer. Det bør absolutt være et minimum av hva som bør forventes av en kunnskapsinstitusjon.

Språkpolitikken er et viktig element i det kulturpolitiske ansvaret til Universitetet i Agder og til andre statlige utdannings- og forskningsinstitusjoner. UiA skal ivareta norsk fagspråk og formidling på norsk. Debatten den siste tiden har vist at vi har et engasjert og meget kompetent fagmiljø innenfor norsk og nordisk språk ved UiA, som er levende opptatte av å ivareta universitetets samfunnsansvar som kunnskapsinstitusjon. Det er en styrke for vårt universitet, og det er veldig positivt at instituttet viser sin faglighet i slike debatter. Da må vi også tåle en diskusjon om hvordan vi best ivaretar hensynet til det norske språk, i begge sine målformer.

Innlegget sto først på trykk i Fædrelandsvennen.

  • Les mer om utredningen: