NOKUT anbefaler mykere praksiskrav og endret krav til bacheloroppgave for lektorstudenter
LUKK
Annonse
Annonse

NOKUT anbefaler mykere praksiskrav og endret krav til bacheloroppgave for lektorstudenter

Av Asle Olav Rønning

Publisert 21. oktober 2022

Omfattende evaluering peker på at det er krevende å samordne tverrfaglige utdanningsløp for framtidige lektorer.

To år med evaluering av lektorutdanning for 8. til 13. skoletrinn munner ut i en rapport som peker på flere tiltak som kan gjøre utdanningen bedre. Det er NOKUT som har stått for evalueringen av lektorutdanningen, som i dag foregår ved 11 norske universiteter og høgskoler.

− De ferdige kandidatene blir godt mottatt i skolen. Rektorene er godt fornøyd. Det er kanskje godt det viktigste, sier John Brumo, professor i nordisk litteratur ved NTNU, programleder for lektorutdanningen i språk og medlem i evalueringens sakkyndige komité.

− Det betyr ikke at utdanningen er perfekt. Den har noen strukturelle utfordringer, legger han til.

Den femårige lektorutdanningen for 8. til 13. trinn kvalifiserer for å arbeide som lektor i ungdomsskolen eller videregående skole. Det er et av flere mulige utdanningsløp der kandidatene ender opp som lektor. Det er i dag om lag 4900 studenter på dette studiet. «Evalueringen viser at de aller fleste lektorutdanningene i Norge arbeider systematisk og godt for å oppnå kvalitet i lektorutdanningen,» heter det i sluttrapporten fra NOKUT.

Krevende koordinering

I rapporten tas det til orde for å etablere det rapporten kaller en «lektorutdanningskultur». Brumo sier at det blant annet dreier seg om å utvikle en felles forståelse på tvers av institutter og fakulteter av hva man vil med utdanningen.

− Vi må sørge for at fagpersoner som vanligvis ikke snakker sammen, gjør det, sier han til Forskerforum.

Flere av tiltakene som skisseres er knyttet til organiseringen innad på universitetene og høgskolene, og er innrettet på å styrke det tverrfaglige samarbeidet. Brumo sier at at måten dagens lektorutdanning for 8. til 13. skoletrinn er organisert på, sikrer at den har sterk faglig kvalitet.

John Brumo er programleder for lektorutdanningen i språk ved NTNU. Foto: NTNU

Lektorstudenter gjennomfører ordinære kurs innen det feltet de vil spesialisere seg i, enten det er språk, matematikk eller andre fagområder.

− Det har mange fordeler at eksperter i mange felt deltar. Det er en utdanning med sterk forskertilknytning. Men det kan også oppstå problemer med koordinering, sier Brumo.

I rapporten tas det også til orde for å løse opp på de nasjonale rammene for undervisningen. Blant annet foreslås det å myke opp på kravene til praksis, som i dag skal gjennomføres med 100 dager over fire år. Flertallet i komiteen foreslår at dette kan praktiseres mer fleksibelt.

Det anbefales også å ta bort dagens krav om en obligatorisk bacheloroppgave i tredje studieår.

Mener frafall er synkende

Lektorutdanningen har stort frafall, og ifølge rapporten er det om lag kun halvparten av studentene som fullfører. Rapporten sier imidlertid at de aller fleste som slutter går videre med høyere utdanning. De går med andre ord bare videre på et annet studieløp.

Årsakene kan ligge i måten programmene er utformet på, men det kan også skyldes personlige grunner, som at en student rett og slett finner ut at hun eller han ikke har lyst på å jobbe i skolen.

I sluttrapporten legges det også fram tall som tyder på at frafallet er fallende. Generelt er opptakskravene høye på lektorutdanningen, og det er ikke noe som tyder på at det er krevende faglig nivå som gjør at studentene slutter.

Samarbeid med skolene

Under presentasjonen torsdag sa komiteleder Inga Staal Jenset at det er viktig å etablere gode relasjoner mellom utdanningsinstitusjonene og skolene der studentene skal ut i praksis. Jensen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, sa at det ligger et uutnyttet potensial i bedre samarbeid.

Inga Staal Jenset har ledet NOKUTs sakkyndige komité under evalueringen av lektorutdanningen. Foto: UiO

Samtidig tar NOKUT-rapporten til orde for at nasjonale myndigheter presiserer pliktene som kommunene og skolene har når det gjelder deltakelse i praksisopplæring.

NOKUT har som en del av evalueringen kartlagt hva rektorene mener om de nyutdannede lektorene. I en undersøkelse fra 2021 sa 90 prosent av de som svarte at de nyansattes kompetanse i undervisningsdisiplinene er god. Mer enn 1500 skoleledere deltok i undersøkelsen.

Jenset slo fast at skolene er godt fornøyde med den kompetansen lektorstudentene kommer ut av studiet med, og mente at dette er en av de gode nyhetene evalueringen kommer med.

Les også: