KOMMENTAR

«Forskerforbundets medlemmer opplever at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning.»

Av Aksel Kjær Vidnes, journalist i Forskerforum

Publisert 4. februar 2019

De ansatte liker ikke avdemokratiseringen av universitetene og høyskolene, men hvem lytter lenger til dem?

I ønsket om effektiv drift er det lett å overse effektene av demokrati på arbeidsplassen, skriver Aksel Kjær Vidnes, journalist i Forskerforum.

Skal velgerne eller politikerne bestemme om demokratiet er godt nok utviklet? Holder det at statsministeren sier at det norske demokratiet er godt nok, eller skal folkets vurdering tas med? Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre var inne på et liknende spørsmål i en kronikk i Klassekampen nylig. Den handlet om Oslo-eliten som ikke selv ser at den er en elite. Poenget var at det er vanskelig å ta perspektivet fra dem som sitter nederst ved bordet, når man selv sitter øverst.

Denne iboende egenskapen ved maktposisjoner virker også å regjere ved en del av våre universiteter og høyskoler. Jeg utelukker ikke at den kan regjere ved samtlige. For det er vanskelig å innta den andres posisjon. Og det er lett å tro at man som leder klarer å forstå ansatt-perspektivet.

Jeg tror nesten det må ha vært en slik forestilling som fikk direktøren for organisasjon og virksomhetsstyring ved Oslo metropolitan university – Storbyuniversitetet (Oslomet) Tore Hansen til å si følgende:

«Mitt inntrykk er at demokratiet fungerer i beste velgående ved universitetet.»

Han deltok i panelet da Oslomet presenterte den nye undersøkelsen om demokrati ved universitetet. I stedet for å kommentere funnene i undersøkelsen kritiserte han den for ikke å svare på oppgaven.

«Mitt inntrykk er at demokratiet fungerer i beste velgående», sa han, og viste til at man jo hadde slike fora som dette møtet. En kvinne ved siden av meg på den fulle benkeraden snudde seg brått til en kollega, gapte og utbrøt mistroisk «Sa han virkelig det?».

Flere bekymringsmeldinger

Den siste tiden har det kommet flere bekymringsmeldinger og rapporter som tyder på at det er noe alvorlig galt med styringen av norske universiteter og høyskoler. Undersøkelsen ved Oslomet, til tross for eventuelle metodesvakheter, viser at det er få demokratiske organer der de ansatte har en stemme. Ledelsesmodellen ved Oslomet er endestasjonen på en utvikling fra universiteter der beslutningene tas av kollegiet, til universiteter der beslutninger tas av en enhetlig ledelse.

En undersøkelse ved Høgskolen på Vestlandet vitner om et liknende demokratisk underskudd. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomførte undersøkelsen som viser at «nesten 80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte mener at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger». Over 50 prosent er uenige i at høyskolens struktur med råd og utvalg sikrer medbestemmelse.

Svarene fra universitets- og høyskoleansatte bør bekymre enhver rektor uten demokratisk ryggdekning.

Spørsmålet er om manglende demokrati er et problem. Det er ikke gitt at universiteter som ikke holder seg med fakultets- og instituttstyrer som tar avgjørelser, treffer dårligere beslutninger. Eller at ansatt rektor fremfor valgt rektor gjør noen dårligere jobb. Men ledelsen kan likevel få problemer i en universitetsverden der det er lang tradisjon for nettopp deltakelse og medvirkning i beslutninger som angår forskning og undervisning. Hvem vet hvor forskningsfronten er og hva studentene trenger, om ikke de som forsker og underviser selv?

«Universitetsleiarane er ikkje interesserte i å høyre kva dei tilsette på nivået under dei måtte meine. Dette er ei type bedriftstenking, der du styrer alt ovanfrå, og som undergrev den frie, kritiske rolla universitetstilsette har hatt», uttalte professor Peter Fjågesund da vi omtalte en liknende problemstilling ved Universitetet i Sørøst-Norge i fjor. Det er god grunn til å tro at dette ikke er enkeltpersoner med enkeltopplevelser. Dette er et større fenomen.

Mer medbestemmelse utenfor akademia

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslomet står bak Medbestemmelsesbarometeret på oppdrag fra flere organisasjoner og fagforeninger. I 2018 gjennomførte AFI en egen undersøkelse om medbestemmelse og medvirkning blant Forskerforbundets medlemmer, som blir offentliggjort tirsdag 5. februar. Svarene fra universitets- og høyskoleansatte i undersøkelsen bør bekymre enhver rektor uten demokratisk ryggdekning. Undersøkelsen viser utbredelsen av ulike styringsformer ved ulike arbeidsplasser, basert på hvordan de ansatte opplever arbeidshverdagen sin. Et av de mest overraskende funnene er at ansatte med høyere utdanning på arbeidsplasser utenfor akademia opplever større grad av medbestemmelse, mindre grad av krav til lojalitet og lydighet og mindre grad av standardisering og kontroll enn ansatte ved universiteter og høyskoler. Når Medbestemmelsesbarometeret i tillegg avdekker at Forskerforbundets medlemmer i langt større grad enn andre arbeidstakere opplever at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, er summen problematisk. Rundt 60 prosent av respondentene som jobber i universitets- og høyskolesektoren, mener dette, mot 39 prosent av høyere utdannede i arbeidslivet ellers.

Europeisk tendens

Ifølge professor emeritus Ivar Bleiklie ved UiB, som har studert forsknings- og høyere utdanningspolitikk i Europa, føyer dette seg inn i en europeisk tendens: Universitetene flytter fullmaktene fra de ansatte til ledelsen. Samtidig legger han til at de faglig sterke universitetene har en tendens til å gi ansatte større innflytelse og involvering, ifølge intervju med Khrono.

Jeg tror det er dette som er blindflekken til mang en universitetsledelse. I ønsket om effektiv drift er det lett å overse effektene av demokrati på arbeidsplassen. Effekten av å ha demokratisk ryggdekning i sine beslutninger. Effekten av å ha de ansatte med seg. Effekten av å la fagpersonale ha en sterk stemme for strategiske valg knyttet til forskningen og utdanningen på lærestedet. Om ikke annet bør enhver universitets- og høyskolerektor se nytten av den sterke legitimiteten beslutninger får når de er forankret i de ansatte.

Når ledelsen ved et universitet så får seg til å si at «demokratiet fungerer utmerket», når det påviselig er stor mangel på demokratiske organer og sektorens ansatte mener det er mindre medbestemmelse enn ansatte ved andre arbeidsplasser, så er det ikke annet å gjøre enn å gape med: «Sa han virkelig det?»

  • Les også: