Av Signy Grape
Publisert 23. august 2023 kl. 16:15
Forskerlivet endret seg dramatisk under nedstigningen, ifølge en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Resultatene er publisert i notatet Forskerhverdag under koronapandemien, og er del av et større pandemiprosjekt som frem mot 2025 skal undersøke om pandemien har skapt varige endringer for forskningen.
– Kun ved å følge tematikken over tid kan vi være sikre på mønstre og faktiske årsakssammenhenger. Det er et langt lerret å bleke, siden endringene vi observerer kan skyldes en rekke andre faktorer, forteller forsker Inge Ramberg til Kifinfo.
Hovedfunnene i rapporten er at forskningen ble satt til side, særlig i første del av nedstengingen, og særlig i universitets- og høyskolesektoren.
Forskningspubliseringen gikk merkbart ned i 2022. Tidligere undersøkelser har ikke funnet en slik nedgang, og dette kan skyldes forsinkelsen som ligger i publiseringsprosessene, der det kan ta måneder og år før forskningsarbeidet blir registrert, ifølge forskningsleder Espen Solberg, som har vært hovedansvarlig for pandemiprosjektet. Særlig peker han på et stort merarbeid knyttet til å legge om til digital undervisning som én mulig årsak.
– Det er kanskje ikke så rart siden man har måtte prioritere og legge ressursene inn i undervisning. Flere av respondentene meldte at det rett og slett ikke ble igjen tid til å forske, sier Solberg til Kifinfo.
I instituttsektoren oppga derimot en høyere andel av forskerne at de kunne konsentrere seg om forskningen under koronapandemien samlet sett, og dette kan skyldes at sektoren bruker mindre tid på undervisning, samt at det kan tenkes at de er mer tilpasningsdyktige enn større enheter som universiteter og høyskoler, ifølge Solberg.
Den høyere bruken av hjemmekontor, som alt var høy i sektoren, er noe forskerne vil følge opp konsekvensene av fremover i studien.
Undersøkelsen tyder på at en litt høyere andel kvinner opplevde mer tidspress under nedstengingen, enn det menn gjennomsnittelig gjorde.
En rapport fra EU-kommisjonen fra tidligere i år har undersøkt koronapandemiens effekter på likestilling i forskningssektoren, og viser at kvinner i akademia i større grad enn menn ble påvirket negativt.
Flere internasjonale undersøkelser har pekt på at kvinner tok en større del av omsorgsbyrden når barna måtte være hjemme, og andre undersøkelser har tidligere vist at forskere som hadde barn hjemme under nedstengingen fikk mye mindre tid til forskning enn de uten et slikt ansvar.
Kjønnsforskjellene i tidsbruk er likevel mer moderate i Norge, og dette tror Ramberg skyldes at norske forskere er mer likestilte enn gjennomsnittet i Europa.
En tidligere undersøkelse fant at kvinner brukte mer tid enn menn på å planlegge og forberede undervisningsopplegg under pandemien.
– Det kan indikere at kvinner jevnt over er mer samvittighetsfulle eller legger mer arbeid i dette, og dermed opplevde større tidsklemme under pandemien. Dette er en sammenheng vi ønsker å gå videre inn i, sier Solberg.
Forskerne kom også frem til at kvinnene i større grad endret forskningsmetode på grunn av pandemirestriksjonene. Solberg sier en mulig forklaring kan ligge i fagforskjeller, og at kvinner er overrepresentert i fag som krever mer kvalitative metoder, som feltarbeid, intervjuer og observasjon, og som derfor har vært vanskelig å gjennomføre.
Fast eller midlertidig stilling og om man har omsorgsansvar for barn eller ikke, spiller særlig inn på tidsbruk til forskning under pandemien, viser NIFU-undersøkelsen.
– Mens forskerrekrutter uten fast stilling, med dårligere nettverk og som var overlatt til seg selv, melder i 2022 i større grad om betydelige forsinkelser, sier Ramberg.
Han understreker at dette bør analyseres nærmere.
