Slik gikk det da Oslomet skulle kutte i administrasjonen

Av Julia Loge

Publisert 12. mai 2019

– Når vi gjør et sånt prosjekt så må vi gjøre det så skånsomt som mulig, men likevel oppnå effekt, sier direktør Tore Hansen.

I 2016 fant Oslomet ut at de lå over gjennomsnittet i antallet administrativt ansatte, sammenlignet med andre universiteter og høyskoler. Året etter ble det vedtatt å effektivisere og omstille administrasjonen innen utgangen av 2019. Programmet «Administrasjon for framtida» ble etablert og fra 1. januar 2018 har det vært ansettelsesstopp og stillingsstopp, men med mulighet for unntak.

«Så langt har da heller ingen søknader om ekstern utlysning blitt stoppet», konstaterer rapporten universitetsstyret har fått.

Oppsummeringen viser:

  • 24,2 millioner kroner i årlig budsjettkutt.
  • 93 stillinger lyst ut internt, men bare 23 ansatt internt, 46 er lyst ut eksternt.
  • Administrative stillinger ble gjort om til støttestillinger.
  • Det har blitt meldt at kuttene i administrative budsjett har forårsaket høyere sykefravær og et dårligere arbeidsmiljø for de ansatte. På institusjonsnivå viser imidlertid ikke tallene en negativ utvikling, men det kan være utslag på enhetsnivå.

Det står også at arbeidsmiljøundersøkelsen for 2018 viser at noen opplever et økt press, «men det er ulikt om man opplever dette som positivt eller negativt. Dette ser også ut til å henge sammen med ansattes mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag.»

– Dette er krevende prosesser, både for ledelsen og de ansatte, og det er dessverre ingen enkle løsninger. Vi har lagt opp til en prosess og en rekke tiltak som skal redusere negative konsekvenser så langt som mulig, forteller Tore Hansen, som er direktør for organisasjon og virksomhetsstyring.

En av de negative konsekvensene de ønsker å unngå er at de faglig ansatte må ta flere administrative oppgaver.

Flere i administrasjonen

Allerede nå ser administrasjonen at de ikke kommer til å nå det opprinnelige målet, at det skal være 2,3 faglige ansatte for hver person i administrasjonen. Gjennomsnittet for statlige høyskoler og universitetet er 2,7.

– Det har blitt færre hoder i kategorien teknisk administrativt ansatte. Det er også slik at vi har snudd en trend de siste årene, med vekst i slike stillinger, sier Hansen.

I løpet av 2018 endret forholdstallet mellom fag og administrasjon seg fra 1,77 til 1,91. Men da fagforeningene ble orientert, lurte de på om det i det hele har vært noen reduksjon. Ifølge Forskerforbundet ved Oslomet har det nemlig blitt tre færre ansatte i fellesadministrasjonen, men 23 flere i fakultetsadministrasjonene.

Det forklares med at Oslomet har overtatt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo), der alle de ansatte regnes som administrasjon, ifølge Hansen.

  • Vil du holde deg oppdatert på nyheter og debatter om forskning og høyere utdanning? Abonner på Forskerforums nyhetsbrev​.
– Lokallaget i Forskerforbundet synes prosjektet har vært fint, sier Erik Dahlgren. Foto: Oslomet

Fra rådgiver til ingeniør

Ut over de ansatte som jobber med forskning og undervisning, kan ansatte deles inn i administrative stillinger og støttestillinger, som holdes utenfor regnestykket. I løpet av 2018 økte antallet støttestillinger med 47 prosent, fra 48,5 årsverk til 71,1 årsverk. Det vil si at biblioteket endret stillinger fra rådgiver til bibliotekar og IT-avdelingen endret fra rådgiver til ingeniør. Slik endres forholdstallet mellom administrative og faglige ansatte, uten at det blir færre ansatte.

– Når vi har gått fra 1,7 til 1,9 så tror jeg at det i stor grad er disse omgjøringene, for vi har ikke redusert i antall ansatte, sier Erik Dahlgren, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet.

Både han og Hansen forteller at dette er riktig endring, fordi det er lettere å sammenligne med andre når flere har riktig stillingstype.

  • Les også: