Av Julia Loge
Publisert 12. mai 2019 kl. 22:33
I 2016 fant Oslomet ut at de lå over gjennomsnittet i antallet administrativt ansatte, sammenlignet med andre universiteter og høyskoler. Året etter ble det vedtatt å effektivisere og omstille administrasjonen innen utgangen av 2019. Programmet «Administrasjon for framtida» ble etablert og fra 1. januar 2018 har det vært ansettelsesstopp og stillingsstopp, men med mulighet for unntak.
«Så langt har da heller ingen søknader om ekstern utlysning blitt stoppet», konstaterer rapporten universitetsstyret har fått.
Oppsummeringen viser:
Det står også at arbeidsmiljøundersøkelsen for 2018 viser at noen opplever et økt press, «men det er ulikt om man opplever dette som positivt eller negativt. Dette ser også ut til å henge sammen med ansattes mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag.»
– Dette er krevende prosesser, både for ledelsen og de ansatte, og det er dessverre ingen enkle løsninger. Vi har lagt opp til en prosess og en rekke tiltak som skal redusere negative konsekvenser så langt som mulig, forteller Tore Hansen, som er direktør for organisasjon og virksomhetsstyring.
En av de negative konsekvensene de ønsker å unngå er at de faglig ansatte må ta flere administrative oppgaver.
Allerede nå ser administrasjonen at de ikke kommer til å nå det opprinnelige målet, at det skal være 2,3 faglige ansatte for hver person i administrasjonen. Gjennomsnittet for statlige høyskoler og universitetet er 2,7.
– Det har blitt færre hoder i kategorien teknisk administrativt ansatte. Det er også slik at vi har snudd en trend de siste årene, med vekst i slike stillinger, sier Hansen.
I løpet av 2018 endret forholdstallet mellom fag og administrasjon seg fra 1,77 til 1,91. Men da fagforeningene ble orientert, lurte de på om det i det hele har vært noen reduksjon. Ifølge Forskerforbundet ved Oslomet har det nemlig blitt tre færre ansatte i fellesadministrasjonen, men 23 flere i fakultetsadministrasjonene.
Det forklares med at Oslomet har overtatt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo), der alle de ansatte regnes som administrasjon, ifølge Hansen.
Ut over de ansatte som jobber med forskning og undervisning, kan ansatte deles inn i administrative stillinger og støttestillinger, som holdes utenfor regnestykket. I løpet av 2018 økte antallet støttestillinger med 47 prosent, fra 48,5 årsverk til 71,1 årsverk. Det vil si at biblioteket endret stillinger fra rådgiver til bibliotekar og IT-avdelingen endret fra rådgiver til ingeniør. Slik endres forholdstallet mellom administrative og faglige ansatte, uten at det blir færre ansatte.
– Når vi har gått fra 1,7 til 1,9 så tror jeg at det i stor grad er disse omgjøringene, for vi har ikke redusert i antall ansatte, sier Erik Dahlgren, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet.
Både han og Hansen forteller at dette er riktig endring, fordi det er lettere å sammenligne med andre når flere har riktig stillingstype.
