Av Julia Loge
Publisert 15. juni 2020 kl. 11:58
1. januar 2021 trer Plan S i kraft. Fra da av må forskere publisere i tidsskrifter med åpen tilgang når prosjektene er finansiert av Plan S-deltakere som Forskningsrådet eller EUs forskningsråd. Fra 1. juli 2022 skjerpes kravene, kunne Plan S-koalisjonen (en allianse av 13 land og EU, «Coalition S») nylig meddele. Da må tidsskriftene være åpne om prisene sine.
Kjetil Storesletten mener koalisjonen har tatt på seg en vanskelig oppgave:
– Jeg er pessimistisk til at de skal klare å få de kommersielle til å gi reell informasjon.
Storesletten er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært skeptisk til at Plan S kan klare å endre maktbalansen i forlagsverdenen, og han tror ikke dette er løsningen.
– Jeg tror det er en god idé å prøve å presse forlagene til mer transparens om prising, sier Storesletten.
– Men prispolitikken er veldig sensitiv informasjon, så spørsmålet er om en vil klare å få dem til å oppgi rett?
Storesletten har forsket på skattepolitikk, og han tror de kommersielle forlagene kan komme til å rapportere minst mulig overskudd, på samme måte som internasjonale selskaper gjør.
– Det framstår som litt naivt å tro at vi klarer å få dem til å rapportere riktig. De vil ha veldig mye igjen for å forkludre det. Jeg tror at de kommersielle forlagene vil vri seg unna.
Coalition S skriver at de bare aksepterer publiseringsavgifter som er «rettferdige og fornuftige». Målet med det nye kravet, Plan S Price Transparency Framework, er å finne ut hva som er fornuftig og rettferdig. Storesletten har selv vært redaktør og styreleder for tidsskriftet The Review of Economic Studies. Han tror at dette og andre tidsskrift fra ideelle forlag vil være veldig glade for større åpenhet.
Plan S hadde opprinnelig et krav om et tak for publiseringsavgiftene, men har gått vekk fra det kravet. I stedet skal åpenhet om priser sikre at prisene står i forhold til oppgavene et tidsskrift utfører, som fagfellevurderinger, redigering og redaksjonelt arbeid.
Storesletten støtter dette, og viser til at det kan være store forskjeller mellom fag og tidsskrift i hvor mye de jobber med innsendte artikler.
– I økonomifaget skjer det mye verdiskaping i redaksjonsprosessen, artikkelen som blir publisert, er mye mer forseggjort enn det som opprinnelig ble sendt inn.
For en redaktør blir det derfor nesten utenkelig å håndtere forfattere og fagfeller for mer enn 200 artikler per år. Et kresent tidsskrift publiserer kanskje bare ti av de 200 artiklene, selv om både redaktører og fagfeller bruker mye tid på å gi tilbakemeldinger på alle de andre òg. Det vil si at kostnadene for alle de 200 artiklene må dekkes av publiseringsavgiftene for de ti som blir publisert. Med en typisk redaktørlønn kan det i seg selv utgjøre 30 000 kroner per artikkel, forklarer Storesletten. I tillegg kommer alle andre utgifter, som for eksempel IT (se faktaboks om forlaget Frontiers utgifter nederst i saken).
Plan S-koalisjonens krav om prisåpenhet kan få fram dette ved at forlagene må vise hvordan utgiftene fordeler seg mellom ulike poster. Storesletten frykter imidlertid at Plan S vil kreve like modeller for alle.
– Jeg tror intensjonen er bra, men hvis de ikke legger opp til forskjeller mellom felt, tror jeg det totalt sett blir dårlig.
Koalisjonen har godkjent to rammeverk for hvordan prisene kan offentliggjøres. Det ene er allerede i bruk, og forlaget Frontiers’ oversikt kan brukes som et eksempel (se faktaboks). Publiseringsavgiftene varierer, men i gjennomsnitt koster det 2500 amerikanske dollar å publisere en artikkel i ett av deres 64 åpne tidsskrifter. Ifølge deres offentlige regnestykke sitter forlaget igjen med 2 prosent overskudd.
Mange forlag har gjort tilgjengelig deler av den informasjonen som koalisjonen etterspør, men det er lite sammenlignbart. Koalisjonen ønsker at det skal samles og standardiseres for at det skal bli lettere for universiteter, biblioteker og forskere å sammenligne priser og tjenester «som igjen vil stimulere til konkurranse mellom utgivere».
– Jeg tror det ville være bra å jobbe for åpenhet om pris, altså hvor mye et bibliotek i Tyskland eller Spania betaler. Men det er ikke sikkert det gir lavere pris i gjennomsnitt, for da vil forlagene forhandle hardere, sier Storesletten.
FAKTA: Forlaget Frontiers’ prispolitikk
Kilde: Frontiers
Les også:
