– Staten erkjenner ikke problemet
LUKK

- Staten erkjenner ikke problemet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 3. mai 2013 kl. 11:31

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad er skuffet over at staten ikke lot seg rikke i lønnsforhandlingene.

 

– Jeg forstår at folk er sinte og skuffet, sier leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad.

Etter at partene i lønnsforhandlingene kom til enighet 30. april har reaksjonene fra tillitsvalgte i Forskerforbundet vært krasse. Flere har reagert på at stillingsgruppene innenfor lønnsramme 25, som var høyt prioritert i Unios krav, ikke fikk en egen justeringspott. I går uttalte hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Stavanger Åge Hultgren at forbundets strategi måtte vurderes.

– Forstår sinnet

– Kanskje vi heller skal gå inn for å skape et tomrom ved universitetene og høyskolene og anbefale folk om heller å gå inn i grunnskolen, sa han til Forskerforum. Det utspillet vil Petter Aaslestad ikke stille seg bak.

– Jeg vet ikke om vi oppnår det vi ønsker gjennom en slik aksjonsform. Vi skal evaluere årets lønnsoppgjør, men strategien for neste års lønnsoppgjør er for tidlig å legge nå. Forskerforbundet og Unio vil arbeide videre med dette. Vi har en overordnet lønnspolitisk strategi som går frem mot 2016, som vi tilpasser inn mot de årlige forhandlingene. Men jeg forstår det sinnet som er ute i organisasjonen. Samtidig er det viktig at de tillitsvalgte løfter denne problemstillingen også lokalt, sier Aaslestad.

At kravet om å løfte lønnsramme 25 ikke fikk gjennomslag gjør ansatte stillingene amanuenser, universitets- og høyskolelektorer, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer, forstatt ligger langt lavere lønnsmessig enn lektorer i skoleverket.

– Urealistisk

– Det var en skuffelse at det ikke var mulig å rikke staten som arbeidsgiver, sier Aaslestad, som samtidig presiserer at forventningene ikke var å få til hele løftet Forskerforbundet ønsker for lønnsramme 25, men at de skulle komme et skritt videre.

– Rammen var så liten at vi uansett ikke ville fått opp universitets- og høyskolelektorene dit de skal – det var ikke realistisk. Men vi hadde håpet å få dem et stykke på vei og at staten skulle erkjenne problemet med rekrutteringen til universitets- og høyskolesektoren. Vi har flere eksempler på at vi taper i konkurransen med videregående skole og at vi ikke får folk til å bli i vår sektor. Med det fokuset som nå er på kvalitet i utdanning, syns jeg det er merkelig at vi ikke kan få løftet de som bedriver utdanningen.