Svar til Jørgen Carling: Her er Forskerforums regnestykke om publisering

Svar til Jørgen Carling: Her er Forskerforums regnestykke om publisering

Av Julia Loge

Publisert 4. mai 2021

Dette er noen av tallene jeg har tatt stilling til da jeg videreformidlet at artikkelpublisering koster mellom 1000 og 5000 kroner.

Først vil jeg takke Jørgen Carling for innlegget hans. Det er en god påminnelse om å ikke bare sjekke faktaopplysninger, men også gjøre det tydelig for leseren hva som er sjekket og hvor. Å skrive for et blad har to begrensninger, det er vanskelig å lenke til bakgrunnskildene og det er begrenset plass til å gjøre rede for bakgrunnsinformasjon. Så derfor takker jeg for denne muligheten til å bringe fram litt mer bakgrunnsinformasjon.

Carling reagerer på en påstand i artikkelen: «den faktiske kostnaden ved å klargjøre, publisere og arkivere en artikkel varierer mellom 1000 og 5000 kroner». Disse kostnadene er kompliserte, både å regne ut og å sammenligne. Mange forlag oppgir kostnadene som ligger til grunn når de beregner prisen per artikkel med åpen tilgang. For eksempel oppgir forlaget Frontiers sine kostnader til 2500 amerikanske dollar i gjennomsnitt. Men deres regnestykke er ikke umiddelbart sammenlignbart med andre forlag. Noen er dyrere. Andre er langt billigere. Journal of Open Source Software skriver at de reelle kostnadene per artikkel hos dem var 2,71 dollar i 2019. Hvis de skulle betalt for mye som i dag gjøres gratis, ville de bare havnet på 100 dollar per artikkel. Deres regnestykke er ikke uforståelig komplekst, og jeg anbefaler å sjekke det ut.

Annonse

Jeg har prøvd å sammenligne disse tallene for artikkelkostnader selv tidligere, men gitt opp. Derfor har jeg i stor grad basert meg på en vitenskapelig artikkel i anslaget over: Current market rates for scholarly publishing services, utgitt i 2021. Man skal selvsagt ikke legge for mye i én enkeltartikkel, og Brembs er én av to forfattere. Den andre, Alexander Grossmann, jobber med løsninger for åpen tilgang, og har dermed også en interesse i saken. Artikkelen er publisert med åpen fagfellevurdering, så jeg leste dem for å få forståelse av artikkelens svakheter, og jeg sjekket Björn Brembs i pubpeer.com for å se etter innsigelser fra fagmiljøet på arbeidene hans. Så noe bakgrunnssjekk har jeg gjort.  

Carling hevder at regnestykket forutsetter at alle menneskelige vurderinger er byttet ut med automatiserte prosesser, men det er jeg ikke enig i. Det finnes programmer som skriver automatiserte fagfellevurderinger, men disse er utviklet mest for moro skyld, og de er ikke en del av regnestykket her. I Grossmann og Brembs regnestykkene er det tatt med forlagsansatte som gjør en administrativ jobb, ulike tjenesteleverandører, fagfeller og i en viss grad honorerte redaktører. Tallene i Grossmann og Brembs artikkel er basert på tidsskrifter der halvparten av manusene avvises, fagfellene jobber gratis og redaktørene honoreres. Jeg vet ikke hvor utbredt redaktørhonorarer er, men ellers virker dette som et realistisk utgangspunkt.

Men det kan selvsagt diskuteres hvor mye annet man skal regne med. Mesteparten av Frontiers IT-kostnader går til innovasjon, som er en av kostnadene Brembs kritiserer. De regner også inn overskudd, markedsføring, forskningspriser og et uspesifisert administrasjonstillegg som ikke knyttes til artikkelarbeidet. I artikkelen er Brembs og Grossmann kritiske til lederlønningene i de store forlagene, og de prøver for øvrig å renske vekk summer som de ser på som unødvendige. Hva som kan renskes vekk er et ideologisk spørsmål, men å sammenligne Brembs med klimafornekteren Ian Plimer, er etter mitt syn en overdrivelse.

«Med offentlig tilgjengelige prislister og industri-standard service-kostnader, finner vi at publiseringskostnadene per artikkel varierer mellom 194,89 og 723,16 amerikanske dollar, avhengig av service-nivå og publiseringsvolum», står det i artikkelen fra Grossmann og Brembs.

Det er klart disse tallene kan diskuteres. For eksempel har Grossmann og Brembs en ideologisk slagside, de tar ikke med lønnsutgifter til toppledelsen eller hvor mye datasystemene for betalingsløsningene koster. Sannsynligvis fordi de vil kvitte seg med begge deler. De teller heller ikke med kostnadene Science, Nature og andre har til journalister som skriver nyhetssaker, eller til konferanser, reklame og representasjon.

Men tilbake til regnestykket. For de mest prestisjefylte tidsskriftene, som avviser 90 prosent av stoffet og bare publiserer 100 artikler i året, beregnes kostnaden til 1053 dollar for hver publiserte artikkel, forutsatt at alle de akademiske redaktørene lønnes av tidsskriftet, ifølge Grossmann og Brembs. Men de fleste, også de mest selektive, publiserer mer enn 100 artikler i året. I andre enden ligger tidsskrifter som avviser 50 prosent, publiserer 1000 artikler i året og der både fagfeller og redaktører jobber uten honorar, og hvor kostnaden kommer ned i 195 dollar i året. Enda billigere blir det i modellene der fagfellevurderingen gjøres åpent på nett etter publisering.

Andre anslag lander betydelig høyere, for eksempel STM Report som hadde et overslag fra 2010 på 3095 britiske pund, men det var inkludert både «non-cash cost» i fagfellevurderernes arbeid og 586 pund per artikkel til overskudd.

Dette er noen av tallene jeg har tatt stilling til da jeg videreformidlet Brembs anslag på mellom 1000 og 5000 kroner. Carlings kaller det «alternative fakta», men stiller ikke opp et alternativt regnestykke selv.

Tips oss!

Burde vi skrive mer om dette? Kontakt meg på julia.loge@forskerforum.no eller telefon/Signal til 98413337.