Dagens studenter er annerledes enn tidligere generasjoner. Men det er ikke riktig å si at de kan mindre, skriver Arild Raaheim.

Til forsvar for dagens studenter!

Til forsvar for dagens studenter!

Av Arild Raaheim Professor i universitetspedagogikk, UiB/NHH

Publisert 9. februar 2017 kl. 13:00

Du kan ikke si at dagens studenter ikke kan like mye som gårsdagens studenter fordi de ikke kan de samme tingene som vi kunne, skriver professor Arild Raaheim.

Nokut har nylig lagt frem resultatene fra en spørreundersøkelse til vitenskapelige ansatte om utdanningskvalitet (Undervisersundersøkelsen 2016). Denne ble omtalt i februarnummeret av Forskerforum. Her ble det spesielt kommentert at «noe av det underviserne var mest misfornøyd med, var studentenes faglige forutsetninger» (s. 7)

Fra rapporten kan vi lese (s. 15) at 25 prosent (bachelornivå) og 15 prosent (master) har krysset av 1 eller 2 på skalaen som går fra «Ikke tilfreds» (1) til «Svært tilfreds» (5). Her bør det gjerne skytes inn at henholdsvis 26 prosent (bachelor) og 43 prosent (master) hadde krysset av 4 eller 5. Helt ille var det altså ikke!

Synser og klager 

Som oppslaget i Forskerforum viser til, går det frem av rapporten at underviserne ikke var særlig tilfredse med studentenes forberedelser til undervisningen. Spesielt dreide dette seg om bachelorstudentene. Nær halvparten (48 prosent) av de spurte hadde krysset av 1 eller 2 på en skale fra 1 («Ikke tilfreds») til 5 («Svært tilfreds»). Oppslutningen om undersøkelsen var lav, med en svarprosent på 36,9.
Som sedvanlig er det informatikkprofessor Kai A. Olsen som blir bedt om å kommentere tallene, og som ventet gjør han det ved å synse om tilstanden og med å klage over studentene. «Høyere utdanning er blitt en parkeringsplass for ungdom som ikke vet hva de vil», «En ikke ubetydelig del av studentene åpner aldri læreboka», uttaler han. Om dette siste, tipper han at det gjelder en tredjedel av studentene. For å gi tyngde til slik «tippe-empiri» viser han til det han har hørt at også andre klager over.

Myter gjentas for hver generasjon

At vitenskapelige ansatte er kritiske til studentenes faglige forutsetninger, er intet nytt. Min egen spørreundersøkelse som ble gjennomført blant UiB’s undervisere i 1997 viste at ansatte den gang svarte at studentenes faglige forutsetning var klart dårligere enn hos de som kom nye til universitetet 10 15 år tidligere (Raaheim & Radford, 1998).

Les også: – Å forberede en forelesning kan ta dag og natt – det kan alltid bli bedre

Mitt spørsmål var hentet fra en undersøkelse som ble gjennomført av Gjessing i 1988, som viste samme resultat. Spørsmålet som melder seg blir da følgende: hvor dyktige var ikke studentene som kom for 50, 75, eller 100 år siden?! Poenget er vel at dette er myter som gjentas for hver ny undervisningsgenerasjon. Svar fra undervisere på spørsmål om hva de mener om studentenes faglige forutsetninger, eller hva enkelte måtte finne på å tippe, er ikke egnet til annet enn å si noe om hvilke holdninger undervisere har om tema.

En annen type kunnskap

Dagens studenter er annerledes enn gårsdagens studenter. De kommer med annen type kunnskap, simpelthen fordi samfunnet, og skolen, har endret seg. Det er ikke holdbart å si at de ikke kan like mye som gårsdagens studenter fordi de ikke kan de samme tingene som vi kunne. Fordi de kommer med annen type kunnskap blir det like riktig å si at de kan mer enn tidlige tiders studenter.

Les også:  Så mange timer i uken jobber studentene med studiene
Dagens studenter kommer med andre erfaringer og med andre forventninger, blant annet til undervisnings- og vurderingsformer, men møtes av et tradisjonelt og mange ganger kjedelig, og uinspirerende undervisningsregime. Dersom problemet er at mange studenter ikke kommer forberedt til undervisningen, så bør vel konklusjonen være at underviserne må legge om undervisningen slik at studentene faktisk ser nytten og verdien av å forberede seg! Vi kan like det eller ikke, men faktum er at universitetet i dag er noe annet enn det det var tidligere. Og studentene er annerledes. Gleden over å lære for studenter og oss som underviser og forsker er like intens som den alltid har vært, men den må søkes og oppnås på andre måter.

Les også: