Nå skal det bli enda vanskeligere for en høyskole å bli universitet.
skjerpede-krav-for-universitetsstatus

– Det kravet som jeg er minst fornøyd med gjelder gjennomstrømning på forskerutdanning. Hvilket grunnlag er det for å påstå at fem kandidater per år i to programmer er et kvalitetstegn, spør Curt Rice.

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

– De stadig politiske utviklingene representerer en utfordring for en som prøver å lede en institusjon. Det tror jeg ikke er Kunnskapsdepartementets intensjon, men jo, noen utfordringer blir det, sier Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han reagerer på regjeringens forslag til nye krav for høyskoler som ønsker å skifte status til universitet eller vitenskapelig høyskole. Også kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier skal bli hardere. Kravene innebærer blant annet at en høyskole må tilby doktorgradsstudier i minst fire fag, med minst 15 kandidater i hvert fag, og at 2 av programmene uteksaminerer minst 5 kandidater hvert år.

– Målet er å unngå at master- og doktorgradsprogrammer blir for smale og sikre at fagmiljøene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Magiske tall

Tidligere har Isaksen understreket at ingen høyskoler skal få innvilget ny institusjonsstatus før de nye reglene er behandlet og innført. HiOA som har uttrykt sterkt ønske om å søke om universitetsstatus i en årrekke, har også tidligere opplevd at kravene til å bli universitet har blitt skjerpet midt i prosessen med å oppfylle allerede eksisterende krav. 

Rice mener det er rart at HiOA ikke får søke om å bli universitet siden andre og mindre høyskoler har kunnet få universitetsstatus ved å slå seg sammen med allerede eksiterende universiteter.

– Jeg konstaterer at ministeren driver og endrer kategorier for institusjoner mye, og det gjør han gjennom sammenslåinger. Det er da nesten ikke til å forstå at han iblant sier at det fremdeles er frys på kategoriendringer og at vi ikke engang får lov til å søke om å bli vurdert under dagens gjeldende regler så lenge de gjelder, sier Rice som reagerer særskilt på spesifikke tallfestede krav til uteksaminering av doktorgradskandidater.

– Det kravet som jeg er minst fornøyd med gjelder gjennomstrømning på forskerutdanning. Hvilket grunnlag er det for å påstå at fem kandidater per år i to programmer er et kvalitetstegn? Hvorfor ikke fire eller seks? Hva er det som er så magisk med fem, undrer Rice.

Vil søke i mars

Rice sier likevel at høyskolen vil søke om endret institusjonsstatus innen kort tid. Siden han tiltrådte som rektor ved HiOA har han argumentert for at høyskolen internasjonalt allerede er å anse som et universitet, selv om statusen ikke er offisiell. Han setter sin lit til at staten er i stand til skjønnsvurderinger.

– Jeg ser at Kunnskapsdepartementet åpner for en helhetsvurdering der ikke alle «kvantitative krav» er fylt. Dette åpner for en anerkjennelse av at en institusjon er et universitet, selv om ikke alle sammen er prikk like. Dette er veldig bra, men det må aksepteres av sektoren, noe jeg vil jobbe for. Jeg ser ingenting her som står i veien for at HiOA blir akkreditert i nær fremtid. Vi satser på å levere en søknad i mars og ser frem til dens behandling.