Mange studenter har opplevd å ha blitt mobbet av foreleseren sin, ifølge ny undersøkelse. Professor Ingrid Lund mener universitetene og høyskolene tar for lett på mobbing.

«I mitt første studieår hadde jeg en lærer som sa nedlatende kommentarer til studenter i klassen min. «Du kommer til å stryke på eksamen om du ikke klarer å gjøre det bedre.» «Dere som fremtidige lærere er ikke gode nok i faget til å undervise mine barn» . Hele læringsmiljøet i seminarene var preget av en utrygghet fordi vi var redde for nedlatende kommentarer fra læreren.»

Det sier en student i et intervju i en ny undersøkelse gjennomført av professor 
Ingrid Lund ved Universitetet i Agder.

Mens det har vært store nasjonale kampanjer, manifester og tiltak i milliardklassen mot mobbing i skolen, blir mobbing i høyere utdanning knapt nevnt noe sted. Men en ny undersøkelse tyder på at studenter er mer utsatt for mobbing enn skoleelever.

Fakta

Studentutsagn fra undersøkelsen: 

«Jeg sluttet å si noe i klassen, for jeg fikk aldri en eneste bekreftelse på at det jeg sier er bra, riktig eller i nærheten av det hun vil ha. Til de andre smiler hun, nikker og gjentar svarene. Tror bare hun ikke liker meg fordi jeg var så dum å være uenig med henne en av de første dagene på studiet.» 

«Det er veldig vanskelig å føle seg alene og ensom. Jeg tror fadderuka må skjerpes litt, for alle i min klasse ble venner her, men jeg fikk aldri utdelt en faddergruppe. Det er davanskeligere å bli kjent med folk. Jeg er temmelig utafor her».

 «En enkelt foreleser har en tendens til å oppføre seg nedlatende mot studenter, men dette blir avfeid som "en del av hans personlighet.» 

«Jeg blir ofte småertet med kommentarer fra de andre i klassen min. Fra å aldri bli invitert med ned i kantina i lunsjen til kommentarer om utseende mitt- vet at jeg er en kraftig fyr. Men jeg blir såra selv om det ikke ser sånn ut.»

«Medstudenter ser ned på og fryser ut andre studenter med lavere karakterer enn de. Ekstremt mye baksnakking og håning av andre og himling med øynene til hverandre.»

«Vi snakker stygt om en av foreleserne våre til en annen foreleser høyt i klasserommet. Dette opplever jeg, når jeg tenker meg om, som høyst ubehagelig, unødvendig og slemt. Foreleseren backet også opp om de negative kommentarene om sin egen kollega. Sånt er jo ikke bra!»

Ingrid Lund, professor ved Pedagogisk utviklingssenter ved Universitetet i Agder.

I undersøkelsen fra Universitetet i Agder svarte over 3000 studenter ved tre universiteter og to høyskoler på et spørreskjema. Ni prosent oppga at de har blitt mobbet. Og mange av disse sa at det var foreleseren eller veilederen som var mobberen.

Les også: Undersøkelse: Dette synes norske forelesere om studentene sine.  – Mange åpner aldri læreboka.

– Utrolig alvorlig 

29 prosent av de som hadde opplevd mobbing, sa at en foreleser hadde mobbet dem under forelesning. 23 prosent hadde opplevd mobbing fra fagansvarlig eller foreleser i forbindelse med veiledning. Flere svaralternativer var mulig i undersøkelsen.

– Disse tallene er helt forferdelige. Man må ta øyeblikkelige grep, sier Amund Thomassen, Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO).

– Det er utrolig alvorlig. Det bør få betydning for praksis og arbeid med holdningsendring for ansatte. Vi må ha en diskusjon om fagansvarlige og foreleseres møte med studentene. Hvordan de snakker til dem, oppfører seg og leder seminarer, sier professor Ingrid  Lund.

Les også: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge. 

– Mangler pedagogisk kunnskap

Som følge av undersøkelsen, vil nå  rektor Frank Reichert ved Universitetet i Agder be statsråd Torbjørn Røe Isaksen om å vurdere nasjonale tiltak for å redusere mobbing i høyere utdanning. Amund Thomassen i NSO krever at institusjonene tar tak i problemet og at politikerne ser på lovverket.

– Undervisningssituasjoner må være et trygt sted, sier han.

– Hvorfor tror du dette skjer?

– Det er mye mangel på pedagogisk kunnskap i høyere utdanning. Måten man underviser på må evalueres. Og man må ha mulighet til å si fra, enten til foreleser eller en annen myndighetsperson, hvis man opplever noe krenkende i undervisningen. Derfor ønsker vi «si-fra-systemer» hvor varslinger blir tatt tak i umiddelbart ved institusjonene, sier Thomassen.

Les også: – Varsler ikke om maktmisbruk fordi det kan ødelegge karrieren

Han understreker at han er fornøyd med at den nye kvalitetsmeldingen om utdanningskvalitet varsler krav om basiskompetanse i pedagogikk og fagfellevurdering av undervisning.

Flertallet av de som hadde opplevd mobbing, sa imidlertid at det var medstudenter som hadde mobbet. Slik svarte de:

Kilde: Mobbing i høyere utdanning; Fleip eller fakta ? PULS/UiA

Undersøkelsen definerer mobbing gjentatte negative handlinger over tid og er karakterisert ved et ujevnt maktforhold.

Utestengelse er den vanligste formen for mobbing, ifølge undersøkelsen:

 

 

 

 

 

 

Sammenlignet med tall fra grunnskolen, mobbes langt flere under høyere utdanning. Ifølge Elevundersøkelsen fra 2016 blir 6,3 prosent av elevene på norske grunnskoler mobbet.

Les også: Akademikere har begynt å snakke om sex. Kanskje er det på tide at vi også begynner å snakke om makt.

– Tar for lett på mobbing 

Studenter har ikke det samme lovfestede vernet som for eksempel skoleelever eller arbeidstakere. Skoler og arbeidsplasser har systemer som skal fange opp mobbing og trakassering. I høyere utdanning har man ikke hatt systemer, eller så vage systemer at sakene ikke har blitt fanget opp. Tankegangen har vært at siden man ikke hører om det, så skjer det ikke, sier Thomassen.

Professor Ingrid Lund mener akademia tar for lett på mobbing.

– Man har absolutt ikke vært opptatt av det. I likhet med i skolen, opplever jeg at mange i akademia bagatelliserer problematikken. Jeg har fått høre at dette er et unødvendig tema å forske på. At dette er voksne folk som må løse dette selv.

Les også: Lørdag demonstrerte forskere over hele verden. Se bildene her. 

Mener mobbing ikke blir prioritert 

Alle universiteter og høyskoler er pålagt å ha såkalte læringsmiljøutvalg. Men etter å ha gjennomgått referater fra flere utvalg, synes Lund det er påfallende hvor lite vektlagt det psykososiale miljøet er.

–Det er ikke den type arbeidsmiljø man prioriterer, man prioriterer heller det fysiske, organisatoriske og digitale, sier hun.

– Hvorfor ignorerer man det?

– Det er et ubehagelig tema som krever noe av oss. Det er lett å gå forbi. Mange ansatte vil si at dette ikke er min jobb, for min jobb er fag. Men det bør ikke være en konkurranse mellom fag og psykososialt miljø. Man nedprioriterer ikke læring selv om man oppgraderer fokuset på psykososialt miljø, sier Lund. Tvert imot: Kapasiteten til å lære øker når man trives og kjenner tilhørighet.

Vil du holde deg oppdatert på nyheter og debatter om forskning og utdanning? Følg Forskerforum på Facebook. 

Om tallene: 

*Fra undersøkelsen Mobbing i høyere utdanning; Fleip eller fakta ?
*Forskningsleder: Professor Ingrid Lund ved Pedagogisk Utviklingssenter, Universitetet i Agder.
*Tre universiteter og to høgskoler deltok, med totalt 3254 studenter.
*Det ble brukt spørreskjema, individuelle intervjuer av ti studenter og tre fokusgruppeintervjuer på tre institusjoner (fem informanter i hver gruppe).

Les også: 

Disse studiene er mest populære i år