Ansatte bekymret: – Mange studenter er ikke der de skal være
Annonse
Annonse

Ansatte bekymret: – Mange studenter er ikke der de skal være

Av Lina Christensen

Publisert 7. januar 2021

Nær halvparten av de som underviser er usikre på om studentene har fått god nok undervisning under koronapandemien, viser ny undersøkelse.

«Halvparten av lærerne er ikke trygge på at studentene får god nok undervisning i den nye, digitale undervisningssituasjonen» er blant funnene i en undersøkelse utført av Forskerforbundet om arbeidssituasjonen i universitets- og høyskolesektoren under koronapandemien.

Ifølge undersøkelsen melder rundt 70 prosent av de vitenskapelige ansatte at de jobbet utover normal arbeidstid våren 2020, mens 80 prosent sier at de brukte mer tid til å forberede og gjennomføre undervisning enn det de gjør under normale omstendigheter.

Annonse

Til tross for dette er nær halvparten av de som underviser usikre på om studentene har fått god nok undervisning i året som har gått.

– Digitalt læringsmiljø erstatter ikke fysisk tilstedeværelse

Blant dem som kjenner seg igjen i bekymringen er Øivind Bratberg, førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har tidligere vunnet Studentparlamentets pris for årets beste underviser ved UiO og kåret til en av ti «fantastiske formidlere» av Morgenbladet.

– Jeg deler absolutt bekymringen og erfaringen. Det har vært gjennomgående frustrerende. Erfaringen har vært todelt. Det er oppløftende hva man får formidlet og etablert av kontakt gjennom digitale flater, men det er nedslående hva man mister. Den vanlige fysiske tilstedeværelsen handler ikke bare om å overlevere kunnskap, men også om hvordan man samhandler i et auditorium. Man kan ikke skape et digitalt læringsmiljø som erstatter fysisk tilstedeværelse, sier Bratberg.

I tillegg til studentenes læringsutbytte, utrykker mange av respondentene i undersøkelsen også bekymring for studentenes livssituasjon og mentale helse.

– Det er mange studenter som ikke er der de skal være, verken faglig eller sosialt. Mange har gode rutiner og gjør det likevel ganske bra, spesielt hvis de er litt ut i studieløpet, men i form av studiekvalitet, så er det noe som mangler, sier Bratberg.

– Jeg får ikke snakket med studentene i pausen

Han får støtte av Elisabeth Gording Stang, som er professor i juss ved Institutt for sosialfag ved Oslomet. Da Norge stengte ned i mars, var hun med på å etablere Facebook-gruppen «Digital dugnad i høyere utdanning», en gruppe der vitenskapelige og administrative ansatte kan diskutere digitale undervisningsløsninger.

Digital undervisning gjør at du mister den vanlige kontakten med studentene, sier Elisabeth Gording Stang ved Oslomet. Foto: Jørgen Svarstad

– Usikkerheten kommer av at vi ikke har den studentkontakten som vi pleier å ha. Jeg føler jeg har et godt blikk for når jeg har kontakt med studentene. Jeg ser vanligvis med en gang om studentene følger med og om jeg har dem med meg. Du kjenner det på energien. Den dimensjonen blir helt borte digitalt, sier hun og fortsetter:

– Jeg får heller ikke snakket med studentene i pausen eller etter forelesning. Da får jeg vanligvis en følelse av hvordan forelesningen har gått.

– Nesten forventet at vi ikke lykkes fullt ut

Jan Frode Hatlen, som er instituttleder ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU, har forsket mye på læring, undervisning og bruk av digitale verktøy i undervisningen. I 2017 fikk han utnevnelsen merittert underviser. Han peker på at det tar tid å bli god på digital undervisning.

– Den undervisningen man kan gjøre under korona, kan være god undervisning det. Men det tar jo tid å utvikle den type undervisning også, så man kan jo forstå at ikke alle klarer å finne sin måte å gjøre det på, på så kort varsel, sier han.

Hatlen forteller at han for fem år siden ble frikjøpt for å være med på å endre et universitetsemne, noe som til slitt resulterte i redusert strykprosent.  

– Men vi brukte nesten ett år på å planlegge undervisningen, og så to til tre år på justeringer før det fungerte godt. Når vi skal gjøre det over natta uten støtte eller ekstra midler, så er det nesten forventet at vi ikke lykkes fullt ut.

Studentene savner fysisk kontakt

– Målestokken er ikke om noe er fysisk eller digitalt. I et koronafritt samfunn, så kan det være mye undervisning som ikke nødvendigvis gir god læring. Mange lykkes også med det digitale, men det viktigste er en bevissthet rundt hva som er god læring. Det finnes god og dårlig undervisning, både analogt og digitalt, sier Hatlen.

Forrige semester underviste Elisabeth Gording Stang, som startet diskusjonsgruppen på Facebook, studenter som tar etter- og videreutdanning i juss for barnevernfaglig arbeid. Idet Forskerforum ringer, har hun akkurat mottatt evalueringer fra studentene.

– Evalueringen viser at studentene får med seg mye mer, og er mer fornøyde, enn det vi hadde fryktet. Hos oss er det ikke så stor forskjell på studentevalueringer vi har fått før og under pandemien. Men studentene sier de savner fysisk kontakt med hverandre. Det er jo en læringseffekt i det også, sier Gording Stang.

Les også: