Nyttårsenquete:

– Betalingsmurer for forskning er et demokratisk problem

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 21. desember 2018

– Debatten om Plan S er bra uansett hva resultatet blir, sier redaktøren i Forskningspolitikk i vår uhøytidelige nyttårsenquete.

Hva har vært de viktigste forsknings- og utdanningspolitiske sakene i året som har gått, hva blir viktigst i 2019, og hva burde ligge under juletreet? Vi har spurt et knippe sentrale personer innen forskning og høyere utdanning.

I dag spør vi Per Koch, redaktør i bladet Forskningspolitikk, som gis ut av forskningsinstituttet NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Han håper på et 2019 der forskningen blir mer synlig i samfunnet, i en tid preget av økt aggresjon og intoleranse. Og så håper han at flere forskere banker på døra hans.

– Hva tar du med deg fra 2018?
– Debatten om Plan S har skapt økt oppmerksomhet omkring publiseringsregimets betydning for forskning og utvikling i og for Norge, og det er bra uansett hva som skjer med Plan S til slutt. Jeg forstår bekymringen til forskere som er redd for at de skal bli stengt ute fra sentrale arenaer for forskning og forskningsformidling, men vi må ta inn over oss at det ikke lenger er greit at resultatene fra offentlig finansiert forskning ikke er åpent tilgjengelig for alle. Dette gir et demokratisk problem, i den forstand at viktig informasjon ikke blir brukt i samfunnsdebatten. Det er et innovasjonsproblem, i den forstand at viktig kunnskap ikke blir tatt i bruk i møtet med samfunnets utfordringer. For forskere utenfor betalingsmurene er det dessuten også et forskningsproblem.

Vi må få frem en mer realistisk oppfatning av hva forskning er og bør være.

– Hvilke saker tror du vi vil høre om i 2019?
– Jeg tror, eller i hvert fall håper, at vi får en debatt om forskningens plass i kultur og samfunn, det vil si om forskningens betydning for det som skjer utenfor forskningsmiljøene. Den forsterkede politiske polariseringen, med økt aggresjon, intoleranse og ignorering eller misbruk av forskning, truer demokratiet og visjonen om et åpent, mangfoldig og omsorgsfullt samfunn. Men en slik debatt må også ta inn over seg og anerkjenne at forskning alltid vil være en pågående prosess som sjelden leverer endelige svar som blir stående for all fremtid. Vi må også være åpne om at forskere er mennesker, og som mennesker er de også de drevet av drømmer, idealer og personlige fordommer. Vi må med andre ord få frem en mer realistisk oppfatning av hva forskning er og bør være.

– Hvem skulle du ønske du kunne samarbeidet med i 2019?

Jeg har hatt stor glede av å samarbeide med UNESCO sjef for foresight, Riel Miller, og håper jeg kan få bruke mer tid på å gjennomføre prosesser og prosjekter der folk i felleskap forsøker å identifisere fremtidige muligheter og utfordringer. Jeg ser en økt forståelse for nytten av slike øvelser, både i næringslivet, offentlig sektor og akademia. Dette skyldes nok at de sterke politiske og kulturelle omveltningene vi har vært vitne til de siste årene har fått mange til å innse at tradisjonelle tankemåter og fremskrivinger har sine begrensninger.

– Hvilken julegave ønsker du deg, som vil gjøre deg i stand til å nå dine mål i 2019?
– Som redaktør av Forskningspolitikk er jeg i den privilegerte situasjon at jeg kan snakke med en rekke dyktige, kunnskapsrike og kreative mennesker om den rollen forskning, innovasjon og høyere utdanning spiller i samfunnet. Det er utrolig givende. Derfor håper jeg at enda flere kommer med ideer om hva vi kan skrive om og også selv tar seg tid til å skrive for Forskningspolitikk. Døren er åpen!

 

LES OGSÅ: