Dagbladets artikkelserie ettergås av etikk-komite
LUKK

Dagbladets artikkelserie ettergås av etikk-komite

Av Asle Olav Rønning

Publisert 31. januar 2023 kl. 11:51

Forskningsetisk komite må vurdere grensene mellom forskning og journalistikk.

Reidun Førde er lege og professor i medisinsk etikk, og er en av flere som har tatt initiativ til en forskningsetisk vurdering av Dagbladets artikkelserie.

I artikkelserien «En syk skinasjon» gikk avisa langt i å bruke forskningsaktige metoder, men uten at prosjektet var underlagt samme forskningsetiske krav som «ekte» forskningsprosjekter. Førde er blant de som har reagert.

Annonse

− Spiseforstyrrelser er et veldig sensitivt tema. Forskning, også spørreskjema, har effekter på forskningssubjektene. Spørsmålet er om det er fritt fram for journalister til å gå inn i det, sier Førde.

Hun mener særlig at det er viktig at ungdom ikke skal føle seg presset til å delta i undersøkelser.

Uten etisk forhåndsvurdering

Forskere er underlagt strenge etisk krav når det gjelder medisinsk og helsefaglig forskning, understreker Førde. Blant annet skal slik forskning forhåndsgodkjennes.

Hensikten med dette er å beskytte de som det skal forskes på, og dessuten kvalitetssikre forskning, sier Førde. Hun understreker at begge begrunnelsene er viktige.

− Den forskningen som er gjennomført her har ikke vært gjennom en tilsvarende vurdering, sier Førde.

Førde er leder for idrettsmedisinsk etikkutvalg, et utvalg nedsatt av Norges idrettsforbund. Etiske dilemmaer rundt vekt og prestasjon er blant sakene utvalget jobber med. Førde har hatt en rekke verv knyttet til medisinsk forskningsetikk og har også sittet som varamedlem i Pressens faglige utvalg.

Mener Dagbladets motiver er gode

Førde er ikke medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), som nå har saken til vurdering. Samtidig med at hun ønsker en klarere grenseoppdragning, berømmer hun Dagbladet for at motivene bak artikkelserien er gode.

Fakta
- Helseforskningsloven sier at all medisinsk og helsefaglig forskning skal forhåndsgodkjennes.

- Søknad om godkjenning skal sendes den aktuelle regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

- Helseforskning må også forholde seg til andre lover, som regelverket om personvern og helsepersonelloven.

− De vil avdekke om idretten gjør nok for å forhindre spiseforstyrrelser. Det er veldig bra, sier Førde.

Hun understreker at hun ikke på noen måte ønsker å at medias samfunnskritiske rolle skal svekkes.

− Jeg er også den første til å heie på media som en stein i skoa til makta. Vi trenger det, sier hun.

Arbeider med etikk-uttalelse

Saken er ferdig i NEM og komiteen skal komme med en uttalelse, ifølge sekretariatsleder Camilla Bø Iversen. NEM brukte skriftlig dokumentasjon fra flere av de som var involvert i artikkelserien.

NEM er først og fremst et klageorgan for de regionale forskningsetiske komiteene (REK). Det betyr for eksempel at forskere som har fått tommelen ned for et foreslått forskningsprosjekt kan anke avslaget til NEM. Dette er NEMs hovedoppgave.

− Men NEM har også en annen funksjon, og det er å være et rådgivende organ som arbeider med å fremme god og etisk forsvarlig forskning. Komiteen kan i egenskap av det ta saker til behandling. Og da vi ble tipset om denne saken, valgte komiteen å ta den opp til behandling, sier Iversen.

Både NEM og REK arbeider på grunnlag av helseforskningsloven. Den sier at all medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, helseopplysninger eller humant biologisk materiale skal ha en etisk forhåndsgodkjenning.

I loven heter det at medisinsk og helsefaglig forskning kan defineres som virksomhet som «utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom.»

  • Les også: