Dette mener forskningstoppene om Plan S

Av Jørgen Svarstad

Publisert 3. juni 2019

Den endelige versjonen av Plan S er klar. Her er reaksjonene. – De store forlagene kan fortsette å presse så mye penger de vil ut av universitetene, mener Oslomet-rektor Curt Rice.

Forrige fredag ble den endelige versjonen av Plan S offentliggjort. Plan S, som Norge har sluttet seg til, har som mål at forskning skal bli åpent tilgjengelig for alle. Kort fortalt blir det forbudt å publisere artikler i lukkede abonnementstidsskrifter, med mindre artikkelen samtidig blir gjort åpent tilgjengelig i et vitenarkiv. Man betaler istedet en avgift til tidsskriftet for at artikkelen ikke skal ligge bak betalingsmur.

Etter en omfattende internasjonal høringsrunde, har Plan S-koalisjonen (Coalition S) gjort flere justeringer og presieringer i veilederen om hvordan Plan S skal innføres (se fakta nederst i artikkelen). Blant annet blir planen utsatt med ett år, til 2021. Og kravet til lisens er myket noe opp.

Høringen i Norge avdekket mye skepsis til Plan S. Men hvordan er stemingen nå? Er Plan S blitt mer spiselig etter revideringen? Ble Plan S til slutt en god plan for åpen tilgang? Forskerforum har hentet inn reaksjoner fra en håndfull ledere i sektoren.

NTNU: – Fornøyd med endringene

– NTNU er fornøyd med endringene som er gjort i den endelige veilederen. Koalisjonen har lyttet til motforestillingene som er reist både fra forskere og forskningsutførende institusjoner, kommenterer prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss.

NTNU mener den opprinnelige tidsplanen var altfor stram og er glade for at innføringen blir utsatt med ett år.

Bjarne Foss. Foto: NTNU

– Det er også fornuftig at Plan S skal evalueres i 2024, da åpen vitenskap er et landskap i betydelig bevegelse. Det gjør at man må være villig til å justere kursen underveis, fortsetter Foss.

NTNU er også fornøyd med at det tydeliggjøres at forskere skal beholde opphavsretten til arbeidene sine. De synes også det er positivt at veilederen er blitt mer fleksibel når det gjelder bruk av lisens, for eksempel at ND-lisensen tillates unntaksvis.

– Det gir beskyttelse mot at utsagn endres og tas ut av helheten i et vitenskapelig arbeid, mener Foss.

Curt Rice: Tror ikke Plan S får ned kostnadene

Rektor Curt Rice ved Oslomet har tidligere uttalt at Plan S ikke går langt nok. Nå sier han:

– Hvorvidt Plan S er en god plan er avhengig av hva man ser på som målet med den. Hvis målet er å få flere artikler publisert som åpen tilgang-artikler, har Plan S påvirket positivt. Hvis målet er å få ned kostnadene, klarer ikke jeg å se hva som skal stimulere til det. Plan S sitt ønske om at prising er transparent er ikke noe som vil bidra til lavere priser.

Curt Rice. Foto: Oslomet

Han mener makten til forlagene fortsatt vil være stor.

– APC-ene (publiseringsavgiftene journ. anm.) blir det nye forhandlingsmomentet. Med den posisjonen som det internasjonale forskersamfunnet har valgt å gi de store forlagene, vil de bli sterke nok til å kreve hva de vil.

Rice oppfatter at de siste endringene først og fremst handler om innføringsdato, noe han mener er «irrelevant i den store diskusjonen».

Og han påpeker at det er få tidsskrifter som i dag tilfredsstiller de tekniske anbefalingene knyttet til arkivering.

– Kort sagt har jeg ment, og jeg mener fremdeles, at Plan S bidrar til å gi åpen tilgang som konsept bort til de store forlagene, slik at de kan fortsette å presse så mye penger som de vil ut av universiteter. Vi trenger en helt annen tilnærming til vitenskapelig publisering, der vi går bort fra samarbeid med disse selskapene.

– Jeg tror at John-Arne Røttingen ser dette og jeg hadde likt veldig godt å se hans Plan R. Men hvis ikke han vil slippe den, må jeg kanskje gjøre det selv.

Direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet har vært sentral i det internasjonale samarbeidet om Plan S.

Mari Sundli Tveit: – Klokt å utsette ett år

Mari Sundli Tveit, som er avtroppende leder for Universitets- og høyskolerådet, er også fornøyd med at Plan S blir utsatt.

– Det er klokt å utsette implementeringen med ett år. Da får vi mer ro rundt viktige beslutninger. Fagmiljøene har vært bekymret for at prosessen går for fort, og det er forståelig, sier hun.

Mari Sundli Tveit. Foto: NMBU.

Hun mener avtalene som Norge nylig inngikk med forlagsgigantene Wiley og Elsevier viser at det er mulig å få til åpen publisering med eksisterende infrastruktur. Her klarte Norge å få forlagene til å gå med på såkalte «publiser og les-modeller», som er en slags overgangsordning mot full åpen tilgang

– Samtidig er det viktig at flere følger på, så vi raskt sikrer at alle forskningsmiljøer har tilgang til de samme løsningene. Det betyr at dialogen og forhandlingene med tidsskriftseiere samt redaktører og redaksjoner må fortsette med samme intensitet, sier Tveit, som også er rektor ved NMBU.

Det er imidlertid flere ubesvarte spørsmål om Plan S.

– En av de viktigste spørsmålene å svare på nå, er hvilke kanaler som er kompatible med Plan S. I Norge vil Cristin, Kanalregisteret og etablering at et nasjonalt vitenarkiv være nøkkelressurser, sier Tveit.

– Så gjenstår det ikke minst en del spørsmål rundt bruken av åpne lisenser, såkalte CC-By-lisenser. Universitets- og høyskolerådet (UHR) er glade for at departementet har bevilget penger i revidert nasjonalbudsjett til å utrede spørsmålet juridisk. UHR skal delta i dette arbeidet sammen med Unit og Forskningsrådet.

Les også: Under tre prosent av de beste tidsskriftene har åpen tilgang

UiO-rektor Svein Stølen: – Fortsatt knapt med tid

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo mener at den nye veilederen til Plan S svarer på mange bekymringer. Den endelige Plan S er et viktig bidrag til arbeidet mot å gjøre forskningen åpent tilgjengelig, mener han.

Svein Stølen. Foto: UiO

– Jeg har ikke lest den i detalj, men det er positivt at Coalition S har lyttet til fagmiljøene og utsatt innføringen av Plan S, mener Stølen.

– Men det er fremdeles knapt med tid, og vi må jobbe videre for å sikre at alle fagmiljøer har mulighet til å publisere åpent i kvalitetstidsskrifter.

Også han mener at Norges nye avtaler med forlagene Wiley og Elsevier viser at vi beveger oss i riktig retning.

– Vi må jobbe sammen nasjonalt og internasjonalt for å endre publiseringsmodellene. Her spiller også fagmiljøene, vitenskapelige foreninger, redaktører og fagfeller en viktig rolle.

Når Plan S skal innføres, er det helt nødvendig med et system som forskerne opplever som brukervennlig, mener han.

– Vi er langt fra det med denne veilederen! Vi trenger god informasjon og god infrastruktur, sier Stølen.

Han sier også at forskningsdokumentasjonssystemet Cristin, Kanalregisteret og et åpent nasjonalt vitenarkiv er nødvendige fellesløsninger som må bli langt bedre.

– Cristin må tenke og prioritere bruker, bruker og bruker.

Stølen er også opptatt av å sikre gode finansieringsløsninger som gir rimelig like forutsetninger for alle fagområder.

– Systemet må ivareta behovene til yngre forskere og legge til rette for karriereutvikling. Norske institusjoner kan tape i kampen om internasjonale kandidater i overgangsperioden til dette blir global standard. Dette siden vi har en tilnærmet monopolsituasjon på nasjonal forskningsfinansiering (Forskningsrådet), og denne ligger under Plan S.

Les også: Tror åpen tilgang kan kvele tidsskrifter 

Videre synes Stølen det er positivt at Plan S har myket opp kravet til lisensiering. Men han ønsker mer informasjon om hvordan lisensene skal brukes i praksis og hvilke former for gjenbruk som gjelder.  

– Dessuten må denne publiseringspolitikken oversettes til et «språk» vi som forskerkollegium enkelt kan forholde oss til, mener Stølen.

Universitetet i Tromsø:   – Behov for radikale grep

Prorektor for forskning og utvikling Kenneth Ruud ved Universitetet i Tromsø synes også at Plan S-koalisjonen har kommet kritikerne i møte.

Kenneth Ruud. Foto: UiT

– Jeg føler at det endelige forslaget i relativt stor grad imøtekommer en del av kritikken som har blir reist mot de første utkastene, og at flere forskningsfinansiører nå vil kunne slutte seg til Plan S. Jeg har derfor forståelse for disse endringsforslagene, kommenterer Ruud.

Les også: Slik skal all norsk forskning bli tilgjengelig for alle

Men han er ikke så sikker på om dette er en god ting.

– Samtidig har jeg har følt at arbeidet med åpen tilgang har hatt behov av noen av de radikale grepene som Plan S sto for. Dermed er jeg litt usikker på noen av forslagene for oppmykning, som for eksempel utsatt implementering av Plan S, er gunstig for de prosessene som nå pågår. Men jeg tror at det fokus som Plan S har satt på åpen tilgang, gjør at prosessene vil fortsette, selv om den endelige planen roer ned tempoet noe.

Ruud er fornøyd med at veilederen tydeliggjør hvilke krav som gjelder, at den har mindre rigide tekniske krav og at valget av lisens er gjort noe mer fleksibel.

– Det punktet som jeg er mest usikker på er punktet som gjelder sanksjoner, som antyder til dels alvorlige sanksjoner for forskere som ikke forholder seg til kravene fra  Coalition S når finansieringen av forskningen deres kommer fram dem, sier han.

I veilederen står det at det er den enkelte forskningsfinansiør som skal avgjøre hvordan det skal reageres når forskere bryter forutsetningene i Plan S. Her står det at mulige sanksjoner kan være å tilbakeholde forskningsmidler, å ikke vektlegge artikler som ikke er publisert i overenstemmelse med Plan S ved søknader om nye forsknignsmidler eller å utestenge forskeren fra fremtidige utlysninger.

– Jeg håper Forskningsrådet implementerer retningslinjer her som er mer rimelige, selv om jeg har forståelse for at man må ha et ris bak speilet skal man lykkes med å få forskere til å gjøre det som forventes, sier Ruud.

USN: – Vil ta tid å få på plass avtaler

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sier at universitetets politikk for åpen tilgang stemmer godt overens med Plan S. I motsetning til Plan S inkluderer USN også bøker og bokkapitler. Men hos dem er ikke publisering i tidsskrifter med åpen tilgang et absolutt krav, men det oppfordres å velge åpen tilgang «så langt det er mulig».

Aasen registrerer at sektorens bekymring over tidsplanen er tatt hensyn til, og at Plan S er blitt mer fleksibel ved at det er flere måter å oppfylle kravet til åpen publisering på.

Petter Aasen. Foto: USN

– Overgangsordningene det legges opp til gjør det antakelig enklere for institusjoner og forskere å få til overgangen til åpen tilgang-publisering og oppfylle kravene, samt at man får bedre tid til å få til avtaler med tidsskriftene og bedre tid til å gjøre den nødvendige vurderingen av kvalitetssikringssystemet i det store antallet tidsskrifter som finnes, også utenfor de store forlagene, sier han.

Han mener det er viktig at publikasjoner vurderes på sin vitenskapelige kvalitet alene.

– Det vil også ta tid å få på plass avtaler som omfatter samforfatterskap med forskere som er hjemmehørende på institusjoner eller i land utenfor avtaleområdet for Plan S. Videre er det viktig at de som finansier forskning er forpliktet til også å inkludere støtte til avgiftene som påløper til åpen tilgang-publisering.

Forskerforbundet: – Ikke fornøyd med lisenskravet

Guro Elisabeth Lind. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Også leder for Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind var også fornøyd med utsettelsen av Plan S da hun uttalte til seg til Forskerforum forrige uke. Også andre endringer, som at det legges opp til en gradvis innføring av krav til publiseringsplattformer, er hun tilfreds med.

Derimot er hun kritisk til at lisenskravet fra utkastet står ved lag.

I plattformen står det at artikler skal publiseres under lisensen som heter Creative Commons Attribution 4.0 (CC BY 4.0). Den tillater andre å gjøre endringer i publiserte arbeider, så lenge endringene er markert og opphavet fremgår. Riktignok åpnes det for at det unntaksvis kan brukes en strengere lisens på enkeltartikler, noe Forskerforbundet fornøyd med.

– Derimot er vi mindre fornøyd med at det ikke i noen tilfeller åpnes for å begrense muligheten for kommersialisering. Vi har ønsket oss en strengere variant, både en som ikke tillater avledede produkter og begrenser muligheten for kommersialisering, sier hun.

Les også: – Alt tyder på at de som har laget dette, ikke har det minste peiling på opphavsrett 

– Vi er enig i at forskningsresultater skal være åpent tilgjengelige og kunne brukes til videre forskning og innovasjon til beste for alle. Men vi er også opptatt av å beskytte forskernes rettigheter. Og vi stiller spørsmål ved om denne lisensen er i tråd med den norske opphavsretten, sa hun.

Innlandet: – Vi er positive

Rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet (HINN) skriver til Forskerforum at hun og prorektor Tomas Willebrand har kommet frem til at de er positive til iverksettingen av Plan S.

Kathrine Skretting

– Vi støtter planens grunnprinsipp: «Det ikke er tillatt å publisere i tidsskrifter der forskere eller institusjoner må frasi seg opphavsretten til publikasjonene». Det er positivt for HINNs forskere at overgangsavtaler med Elsevier og Wiley er på plass, slik at dette blir godkjente Plan S-tidsskrift for oss. Det er også viktig med en bred evaluering før utgangen av 2024, som gjør det mulig å justere, hvis ting ikke fungerer godt nok. Fint også at vi får ytterligere et år på å tilpasse oss planen, skriver hun.

Fakta: Dette er Plan S:

• En internasjonal erklæring for åpen publisering av forskningsartikler.

• Deltakere foreløpig er EU og Det europeiske forskningsrådet (ERC) og nasjonale forskningsråd/finansiører i Østerrike, Finnland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia, Sverige, Storbritannia, Jordan og Zambia, samt Bill & Melinda Gates Foundation og britiske Wellcome trust.

• Ifølge Plan S skal all forskning finansiert av deltakerne publiseres med full åpen tilgang. Det er imidlertid tillatt å publisere i lukkede tidsskrifter hvis artikkelen umiddelbart etter publisering gjøres tilgjengelig for alle i et såkalt vitenarkiv. Å frikjøpe artikler i abonnementstidsskrifter (hybrid åpen tilgang) er ikke tillatt.

•Tanken er blant annet å bryte monopolmakten til de store forlagene og gi alle gratis tilgang til offentlig finansiert forskning.

Etter en omfattende internasjonal høringsrunde om Plan S, ble det gjort flere justeringer og presiseringer. Noen av de viktigste er:

  • Plan S blir utsatt med ett år, og skal først tre i kraft 1. januar 2021.
  • Overgangsordningene utvides med ett år, og tillates ut 2024. Det blir også flere overgangsordninger.
  • Krav til tekniske spesifikasjoner for tidsskrifter og vitenarkiver er myket opp og dels omgjort til anbefalinger.
  • Det understrekes at det ikke er tillatt å publisere i tidsskrifter der forskere eller institusjoner må frasi seg opphavsretten til publikasjonene.
  • Det åpnes for at artikler unntaksvis kan publiseres under CC BY-ND-lisensen, som ikke tillater at  andre gjør noen endringer med artikkelen. Det opprinnelige forslaget tillot bare CC-BY 4.0-lisensen, som tillater at andre kan bearbeide publiserte arbeider.

Les også: