– Eksterne styreledere kan ikke innholdet i det de skal styre
LUKK

– Eksterne styreledere kan ikke innholdet i det de skal styre

Av Lina Christensen

Publisert 15. februar 2024 kl. 14:42

Det er mye mer betryggende med ledere som kjenner virksomheten, mener Øyvind Østerud.

– Det er en uheldig utvikling, enten om styrelederne er offentlige byråkrater eller fra næringslivet: De kan ikke innholdet i det de skal styre, sier Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, som i mange år har engasjert seg i universitetspolitikken.

– Styreledere bør ha nærmere tilknytning til forskningsverdenens særpreg og utfordringer, mener Østerud.

Forskerforum skrev nylig en sak om bakgrunnen til de eksterne styrelederne, der direktører fra næringslivet og styregrossister går igjen. Bortsett fra styrelederen ved Nord universitet har ingen doktorgrad eller arbeidserfaring fra et universitet.

Etter at Anne Borg trakk seg som NTNU-rektor på dagen, blusset det opp en debatt om rektorer bør være valgt eller ansatt. Ansatt rektor er også ensbetydende med at Kunnskapsdepartementet oppnevner styrelederen. Østerud er tilhenger av valgt leder, både som rektor og på dekan- og instituttnivå.

– Jeg mener bestemt at det ansvarliggjør lederne overfor de ansatte, at det gjør kommunikasjonen mellom ledere og ansatte enklere, og at lederne identifiserer seg med ansattes utforinger og oppgaver i større grad, sier statsvitenskap-professoren, som omtaler saken i Trondheim før jul som et «skrekkeksempel» på grunn av koblingen mellom en ansatt leder og eksterne interessegrupper.

– Men Anne Borg har forskerbakgrunn?

– Det kan skje, ingen er garantert en god leder. Valgte ledere kan også fungere dårlig, men de er mye lettere å stille til ansvar. Det er kontrollmuligheter nedenfra. Vi kan få en tidligere professor som er en helt umulig leder, og vi kan få en forretningsmann som er en god leder. Men det er klart det er personavhengig. Alt i alt er det likevel langt mer betryggende med en valgt leder som kjenner virksomheten og står til ansvar nedover.

Representasjon i styrene kan ivaretas på andre måter enn at styrelederen oppnevnes av Kunnskapsdepartementet, mener Østerud.

– Man kan ha relativt bred representasjon i styret, men også blant ansatte på andre nivåer. Man ansetter en universitetsdirektør, for eksempel. Det er ikke sånn at universitetet har eller skal være isolert, sier Østerud.

  • Les også: