Publisert 8. februar 2024 kl. 09:34
– Jeg skulle ønske at flere styreledere hadde bakgrunn fra akademia, sier Ketil Zachariassen, styrerepresentant for de vitenskapelig ansatte ved UiT Norges arktiske universitet.
Etter at Anne Borg trakk seg som NTNU-rektor på dagen før jul, har det blusset opp en debatt om rektorer bør være valgt eller ansatt. Ansatt rektor er også ensbetydende med at Kunnskapsdepartementet oppnevner styrelederen. Forskerforum har sett på bakgrunnen til de eksterne styrelederne. Direktører fra næringslivet og styregrossister går igjen. Bortsett fra styrelederen ved Nord universitet har ingen doktorgrad eller arbeidserfaring fra et universitet.
– Det er lett å se at Kunnskapsdepartementet mener det er behov for kunnskap om virksomhetsstyring i kjølvannet av innføringen av en strammere budsjettmodell for universitetene – kunnskap som mange i akademia kanskje ikke har. Men jeg synes det er like viktig å forstå universitetspolitikk og å kjenne landsdelen, fortsetter Zachariassen.
UiT er inne i sin første periode med ansatt rektor. Saksfremleggelsen i universitetsstyret blir annerledes med ekstern styreleder enn med ansatt rektor, forteller Zachariassen.
– Selve sakspapirene endrer seg. Sakspapirene går fra å bli fremmet av universitetsdirektøren til å bli fremmet av rektor. Det skjer et tydelig skifte i det administrative ved at vi som styre har mindre direkte kontakt med dem som arbeider med og skriver ut styresakene, sier Zachariassen, som har sittet 2,5 år i styret.
– Før opplevde jeg at de eksterne ofte var rektors hjelpende hånd og stemte med rektor i ett og alt. Nå er de mer selvstendige. Det er på et vis et bedre styre.
Zachariassen omtaler seg imidlertid som en «sterk tilhenger av valgt rektor og et sterkt universitetsdemokrati på alle nivåer».
– Det handler om det grunnleggende prinsippet at vi skal være autonome institusjoner. Rektoren vår, Dag Rune Olsen, har vært rektor i Bergen før. Vi ser også at andre hopper fra rektorstol til rektorstol. Jeg tror vi blir mindre uavhengige av dem som faktisk eier oss og bevilger penger, med ansatt rektor, sier Zachariassen.
Men annen styreerfaring er et gode, mener han.
– Selvfølgelig er det en fordel. Det er krevende å lede en stor organisasjon. Det er viktig å ha kunnskap om styreledelse, uavhengig av om man er intern eller ekstern, sier han.
Ved NMBU har professor Birger Svihus representert de vitenskapelig ansatte i universitetsstyret i to perioder.
– Det er en ting jeg undres over, og det er hvorfor departementet som finner disse styrelederne, er så lite opptatt av at de har god innsikt i universitetslivet, sier Svihus, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
– De har ofte ikke tilstrekkelig innsikt i universitetslivet. De har kanskje en bachelor eller master, men de har ikke jobbet ved universitetet, sier Svihus.
Eksempelvis nevner han at eksterne styreledere ofte har mangelfull forståelse av dynamikken ved et universitet og hva som motiverer folk til å jobbe der.
– En stor andel motiverte forskere som er villige til å jobbe langt utover normal arbeidstid, er avgjørende for at et universitet skal lykkes. For å lede et universitet mot suksess må man forstå hva som er drivkraften for dette. Det handler om abstrakte ting, som det kan være vanskelig å forstå om man ikke har jobbet ved et universitet.
– Kan ikke dette læres?
– Absolutt, men styrelederne sitter bare i åtte år. De er ikke så mye på gulvet, de begynner å jobbe som styreleder fra dag én.
«Eksterne styremedlemmer forstår ikke at akademisk frihet er lovfestet og at beslutninger tas nedenfra og opp ved universiteter», sa Svihus til Forskerforum i 2013. Det kunne Svihus like gjerne ha sagt i dag.
– Universitetet fungerer ikke som en margarinfabrikk, som er toppstyrt og med et veldig enkelt og konkret produksjonsmål. Universitetene er mindre toppstyrte og hierarkiske. Ledelsen kan si at jeg skal produsere noe, men jeg definerer i stor grad hva produktet er. Det er blant annet denne akademiske friheten som er grunnen til at folk er villige til å jobbe 20 prosent mer enn de får betalt for.
Svihus kommer med en oppfordring til Kunnskapsdepartementet:
– Hvorfor velger de ikke styreledere som har erfaring fra både næringslivet og universitetet? Det er jo alltid en fordel med innsikt i virksomheten de skal lede. Det er ikke nok å ha vært student, sier Svihus, som mener det finnes «en haug» med gode ledere som også har arbeidserfaring fra et universitet.
– Hvorfor velger man for eksempel ikke tidligere rektorer som styreledere? Det ville vært glimrende. De har både ledererfaring og grundig erfaring med å jobbe med primæroppgavene ved et universitet, sier Svihus.
– Jobben til en styreleder er å tilrettelegge for god argumentasjon, meningsutveksling og gode beslutninger, sier advokat, investor og eksternt oppnevnt styreleder ved UiT, Marianne Elisabeth Johnsen.
– Noe av det viktigste vi gjør, er å jobbe med strategi og å holde orden på økonomien. Noen har kritisert at jeg ikke er nok nede i grøten, men det er ikke jobben til en styreleder, sier Johnsen og siterer sin nylig avdøde far, Statoils første direktør, Arve Johnsen: «Min jobb er å være på de strategiske høydedragene.»
Da Johnsen tok på seg styreledervervet ved UiT i 2021, hadde hun mange styreverv på CV-en: Litteraturhuset i Oslo, Norges sjømatråd, Kilden teater og konserthus i Kristiansand og Flyktninghjelpen. Å komme utenfra er utelukkende et gode, mener hun.
– Vi har ulike perspektiver og innganger til spørsmål for å få til god meningsutveksling, gode synpunkter og ulike vinklinger. Dette er mye av kjernen i den akademiske ytringsfriheten – det at man ikke sitter i akkurat samme stol, med akkurat de samme brillene på.
Hun omtaler næringslivet som «ett av flere viktige erfaringsområder» i et styre.
– Det er viktig på grunn av stramme budsjetter, for å få til innovative og kreative partnerskap og for å ha gode relasjoner til næringslivet. Det sier seg selv hvorfor det er viktig, sier Johnsen, som mener Sandra Borch illustrerte næringslivets betydning godt i sin tale på kontaktkonferansen i januar, der den daværende statsråden snakket om at universiteter og høyskoler må trå til for å utdanne nok arbeidskraft til helsesektoren i nord.
– Har du noen gang opplevd det som en ulempe at du ikke har akademisk erfaring?
– Nei. Det er mange andre mennesker rundt styrebordet som jobber i akademia, som er spesialister innen sine fagfelt, og som kan dette godt. Min kompetanse er en annen.
– Hva tenker du om de som mener at eksterne styreledere oppleves som fjerne fra virksomheten?
– Det er sikkert mange som har det synspunktet, og det er helt greit. Jeg gjør en jobb, og jeg gjør det på en profesjonell måte, sier Johnsen.
Kunnskapsdepartementet opplyser at de oppnevner styreledere- og medlemmer som skal tilføre «et bredere spekter av kompetanse og erfaring, med impulser fra både privat og offentlig sektor og kultur- og samfunnsliv. Dette skal ivareta samfunnets interesser». Styresammensetningen skal også tilpasses den enkelte institusjons egenart.
Les også:
