Etter KPMG-rapporten om Forskningsrådet: − Borten Moe kan ikke unnlate å rydde opp
LUKK

Etter KPMG-rapporten om Forskningsrådet: − Borten Moe kan ikke unnlate å rydde opp

Av Asle Olav Rønning

Publisert 5. juli 2022

Spesialrådgiver Egil Kallerud ved NIFU mener forrige regjering må ta deler av ansvaret for pengekrisa i Norges forskningsråd. Tidligere statsråd Henrik Asheim avviser kritikken.

12. mai i år kastet forsknings- og høyere utviklingsminister Ola Borten Moe (Sp) styret i Forskningsrådet og varslet starten på en økonomisk opprydding. Han viste til at Forskningsrådet var forventet å gå med et underskudd på 1,9 milliarder kroner ved utgangen av neste år.

I forrige uke kom en rapport fra konsulentfirmaet KPMG som skal forklare hva som har skjedd i Forskningsrådet. Les Forskerforums omtale av hovedpunktene her.

Annonse

− Rapporten gir et stykke på vei en forklaring på hvordan problemene har oppstått, sier Egil Kallerud, spesialrådgiver ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Kallerud har bred erfaring fra forskning og forvaltning i norsk kunnskapssektor, og har fulgt bevilgningssituasjonen til Forskningsrådet gjennom en årrekke.

Mener Solberg-regjeringen har ansvar

Rapporten bekrefter at det er de ekstraordinære forholdene med opp- og nedbygging av store avsetninger av ubrukte midler i Forskningsrådet som danner bakteppet for dagens krise. Disse avsetningene var på et tidspunkt oppe på 4 milliarder kroner og utgjorde så seint som i januar i år fortsatt 2,5 milliarder kroner.

Da var imidlertid for mye lovet bort, og mer enn dagens budsjettnivå tåler. KPMG-rapporten kan lastes ned her.

Kallerud mener at det er den forrige regjeringen, ledet av Erna Solberg, som må ta en betydelig del av ansvaret for dagens situasjon. Siden 2017, og særlig fra 2020, brukte regjeringen ettårige kutt for å få ned avsetningene. Samtidig skulle Forskningsrådet bruke penger som før.

− De påla Forskningsrådet å redusere avsetningene på en måte som førte til at det ble stadig vanskeligere å håndtere. De overlot ansvaret for det hele til Forskningsrådet, som så selv har bidratt til å rote det til, sier Kallerud.

Han mener at dialogen mellom Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet ikke har fungert, og at det ser ut som om Forskningsrådet ikke fikk noen klare signaler om hvordan kuttene skulle gjennomføres.

− Har manglet gode verktøy

Mye frustrasjon i forskningsmiljøene retter seg nå mot den nye statsråden, Ola Borten Moe, og tiltakene han har satt i verk. Kallerud mener dette er feil adressat for kritikken.

− Borten Moe kan ikke unnlate å rydde opp i dette, sier Kallerud.

KPMG har gitt Forskningsrådet godkjent karakter for den ordinære økonomistyringen. Det er imidlertid ikke den ordinære økonomistyringen som har sviktet, konstaterer Kallerud.

Derimot har det gått galt i håndteringen av den ekstraordinære situasjonen med store økonomiske avsetninger, i kombinasjon med årlige kutt i bevilgningene over statsbudsjettet.

− Det var da de skulle gjennomføre særskilte tiltak for å redusere avsetningene at problemene oppsto. Rådet har manglet gode verktøy for hvordan dette skulle gjennomføres i praksis, samtidig som reglene for statlige bevilgninger fra Stortinget skulle følges, sier Kallerud.

I KPMG-rapporten vises det til interne prognoser utarbeidet av Forskningsrådet om framtidig underskudd.

«Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har med andre ord vært synliggjort i flere år samtidig som man har iverksatt tiltak som ytterligere forverret situasjonen,» heter det i rapporten.

Kallerud mener det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke er gjennomført tiltak underveis.

− Forskningsrådet har tilsynelatende sett hvilken vei det gikk uten å korrigere kursen. Tvert imot har Forskningsrådet fortsatt å handle på en måte som gjorde situasjonen enda vanskeligere å håndtere, sier Kallerud.

Hvordan dette kunne skje, blir ikke omtalt i rapporten. Det er fortsatt uløste spørsmål knyttet til Forskningsrådets økonomiske situasjon.

− Hadde tett dialog

Kunnskapsdepartementet ble i forrige stortingsperiode ledet av flere statsråder. Høyre-nestleder Henrik Asheim var statsråd for forskning og høyere utdanning fra januar 2020 til Solberg-regjeringen gikk av etter valget i 2021.

Asheim avviser at hans regjering bidro til å skape en uoversiktlig situasjon for Forskningsrådet. Han mener at det ikke var noen uklarheter om hvordan avsetningene skulle reduseres.

− Dette hadde vi en veldig tett dialog med Forskningsrådet om over tid, sier Asheim.

Asheim viser til at dette var grundig omtalt i statsbudsjettet for 2022, og at bruk av avsetningene da ble knyttet opp mot prioriteringer i langtidsplanen for forskning.

Det var i dette budsjettet, lagt fram høsten 2021, at det ble varslet en gjennomgang av om Forskningsrådets bruk av penger var i tråd med budsjettregelverket. Det ble også sagt at man ville vurdere en mer fleksibel bruk av pengene.

Viktig å få ned avsetningene

Asheim mener at det var riktig å få ned avsetningene – de ubrukte pengene – som hopet seg opp hos Forskningsrådet.

− I alle disse årene var det en bekymring for at avsetningene vokste år for år. Det var derfor man var opptatt av å få ned avsetningene, sier Asheim.

Han åpner likevel for selvkritikk på vegne av Kunnskapsdepartementets rolle i det som nå er en stor utfordring for både Forskningsrådet og store deler av norsk forskning.

− Når man har havnet i den situasjonen som man nå er i, så må alle stille spørsmål ved hvordan dette kunne vært unngått, sier Asheim.

Mener KPMG-rapporten er korrekt

Robert Rastad er universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen og nestleder i styret i Forskningsrådet. Han sier at KPMG-rapporten er en del av det nye styrets arbeid med å få innsyn i situasjonen.

− For det nåværende styret er det viktig å få mest mulig fakta på bordet, sier Rastad.

Han sier at dagens styre i Forskningsrådet oppfatter det slik at det var en felles forståelse mellom Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet om kravet om å få ned avsetningene.

Samtidig ser det ifølge Rastad ut som at det ikke var en felles forståelse av hvordan begrepet «avsetninger» skulle forstås.

Rastad sier at konklusjonene i KPMG-rapporten stemmer godt med det nye styrets oppfatning.

− I rapporten heter det at den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har «vært synliggjort i flere år samtidig som man har iverksatt tiltak som ytterligere har forverret situasjonen.» Hvordan ser du på dette sitatet fra rapporten?

− Min oppfatning er at dette gir et korrekt bilde av situasjonen, sier Rastad.

Les også: