Det ble avlagt 1583 doktorgrader ved norske læresteder i 2019. Dette var 19 flere enn året før, og antallet er det høyeste hittil. Økningen fra 2018 til 2019 tilsvarer vel 1 prosent. Dette er likevel en svakere utvikling enn vi har sett de siste par årene da den årlige økningen har vært omkring 5 prosent. Det viser ferske tall fra NIFU.
Kjønnsbalansen var jevn blant de nye doktorene i 2019, men det er fremdeles store forskjeller mellom fagområder.
Medisin og helsefag har den største andelen av totale doktorgrader, men en liten reduksjon fra året før. Også i samfunnsfag ble det avlagt færre doktorgrader i 2019 enn i 2018.
| Fagområde | Prosentandel | Antall i 2019 | Endring fra 2018 |
| Humaniora og kunstfag | 8,3 | 131 | 3,8 % |
| Samfunnsvitenskap | 22,1 | 350 | -1,7 % |
| Matematikk/naturvitenskap | 19,5 | 309 | 3,9 % |
| Teknologi | 16,5 | 261 | 2,3 % |
| Medisin og helsefag | 29,9 | 474 | -2,7 % |
| Landbruksfag og veterinærmedisin | 3,7 | 58 | 25,9 % |
| Totalt | 1583 | 1,2 % |
40 prosent av de som avla doktorgrad ved et norsk lærested i 2019 hadde andre statsborgerskap enn norsk. Det er en nedgang på to prosentpoeng. Den største gruppen etter de norske i NIFUs statistikk, kommer fra Asia. Ved Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU kom flertallet av de som avla doktorgrad i 2019 fra utlandet.
