Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

– Fra en dag til den neste ble alt snudd på hodet

Av Lina Christensen

Publisert 13. mai 2020

Hvordan gjennomføre eksamener og studentopptak fra hjemmekontoret? Administrativt ansatte kjemper for å holde universiteter og høyskoler i gang.

– Vi har jobbet helt omvendt av det vi vanligvis gjør, sier Jan Morten Øien.
Han er rådgiver ved internasjonalt kontor ved Universitetet i Stavanger (UiS).
– Fra en dag til den neste ble alt snudd på hodet. Fra å ha jobbet for at flest mulig studenter skal reise ut og for at flest mulig skal reise inn, så er vi plutselig i en situasjon der flest mulig av studentene i utlandet måtte komme hjem, og der de utenlandske studentene som var her, måtte klare å komme seg tilbake til hjemlandet, sier Øien.

Da koronaviruset førte til stengte arbeidsplasser i midten av mars, hadde kontoret allerede startet behandlingen av utvekslingssøknader for høsten 2020.

– Februar, mars og april er en topp hos oss. Vi hadde den ordinære toppen, og så fikk vi korona oppå dette. Men vi har jobbet, og jobber fremdeles, for at det skal gå som normalt, sier Øien.

LES OGSÅ: Statsråd Henrik Asheim er «vanvittig imponert» over universitetene og høyskolene.

Høysesong

Også ved NTNUs opptakskontor forbereder de seg på travle tider. Vanligvis ansetter de sommervikarer for å ta unna noe av arbeidsmengden i sommermånedene. Nå gjør hjemmekontor og smittevernhensyn det vanskelig med opplæring av nyansatte.

– Vi har en ekstra stor arbeidsbyrde foran oss. Perioden fra mai til august er særlig intens. Vi pleier ofte å ha ganske mange sommervikarer som hjelper oss med søknadene og dekker ferieavvikling. Hvis situasjonen med hjemmekontor fortsetter, blir det vanskelig med opplæring av nytilsatte, sier Ida Birgitte Ranes, som er leder for opptaksgruppen ved NTNU.

– Fristene er tighte, og vi har ikke så mye å gå på. Vi vet jo ikke hvilke bestemmelser som blir gjort for hjemmekontorsituasjonen etter 1. mai. Men planen er at vi skal gjennomføre som planlagt, både lokalt og nasjonalt, sier hun.

LES OGSÅ: Videomøter, brakkesyke og tidsklemma. Slik er livet med hjemmekontor

Digitale eksamener

De studieadministrative avdelingene ved universiteter og høgskoler har også merket et ekstra trykk som følge av korona. I likhet med flere andre utdanningsinstitusjoner har NTNU besluttet å gjøre om vårens skoleeksamener til digitale hjemmeeksamener. Med det har det oppstått nye utfordringer.

– Vi har forsøkt å løse det viktigste først, men det fører jo til nye problemstillinger. Siden vi besluttet å gjøre om alt til hjemmeeksamen, så oppstod det nye utfordringer med utsatt eksamen og konteeksamen. Det kommer av at det er ulike regler for skoleeksamen og hjemmeeksamen, forklarer Linda Fredriksen, som er seksjonssjef ved studieseksjonen ved NTNUs Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

– I tillegg skal studentene ha mulighet til å sjekke med faglærer under eksamen, det vi kaller trøsterunde. Det er ikke så lett å få til når 500 studenter har eksamen på hver sin hybel, sier Fredriksen.

– Nå har det også begynt å komme spørsmål fra studenter som har lite ideelle forhold for hjemmeeksamen. Det er ikke alle studenter som sitter på bredbåndshybler, for å si det sånn. Instituttene får spørsmål om å hjelpe til med å finne lokaler som er egnet, men jeg er litt spent på hvordan vi skal få på plass smittevern for eksempel, sier hun.

LES OGSÅ: Universitetene omgjør flere tusen eksamener til hjemmeeksamener. Hvordan unngå at studentene jukser?

Fra tavle og kritt

Terje Kvernes kan si en del om koronavirusets IT-implikasjoner. Han er senioringeniør ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og jobber vanligvis med lokal IT-støtte. Kort tid etter at UiO stengte campus, ble han med i en ekstraordinær gruppe som skulle få på plass alternative løsninger for gjennomføring av disputaser. Nå går arbeidsdagene med på å strømlinjeforme videokonferanser og fjernundervisning.

– Vi får se innsiden av mange kjøkken. Og mange hyllemeter med bøker, det er et godt tegn, sier senioringeniør Terje Kvernes ved UiO.
Foto: Privat

– Det er en del jobb med å tilrettelegge slik at folk opplever at tjenestene er brukervennlige, og med å ivareta sikkerheten og hindre at tjenestene blir misbrukt, sier han og fortsetter:

– Den største utfordringen var å få til god kommunikasjon, med undervisere spesielt. Det tekniske var ikke så vanskelig. Da er det ofte å legge penger på bordet, så får du det. Men for folk som pleier å jobbe med tavle og kritt, så har det vært en overgang, for å si det sånn. Men de aller fleste var tilpasningsdyktige og sa «ja vel, da gjør vi det beste ut av det», sier Kvernes.

LES OGSÅ: