Publisert 10. mai 2022 kl. 23:06
Staten fikk sist uke medhold i søksmålet som 24 oppdrettere i Vestland fylke har anlagt mot staten. Forskning på lakselus sto sentralt i rettssaken.
Forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstuttet og flere andre statlige og private institutter vitnet i saken. Oppdretterne brukte på sin side en rekke mot-eksperter for å ramme kunnskapsgrunnlaget myndighetene har lagt til grunn.
I dommen heter det at mot-ekspertene kom med «til dels massiv kritikk mot etablert forskning».
Oppdretterne har nå valgt å anke saken til Høyesterett og dommen er dermed ikke rettskraftig. Dersom Høyesterett godtar å ta opp saken til nye behandling kan det bli en tredje runde med forsker mot forsker i rettssalen.
Torbjørn Forseth er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Han er en av forskerne som vitnet i saken, og er fornøyd med resultatet i lagmannsretten.
− Dette er en gledelig dom. Dommen legger vekt på at det er noe som heter kvalitet og uavhengighet i forskning, sier han.
Han er likevel bekymret for at slike rettssaker gjør forskere mer forsiktige med å engasjere seg i omstridte temaer.
Bakgrunnen for konflikten er at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 etter råd fra en ekspertgruppe bestemte seg for å redusere det tillatte produksjonsvolumet for oppdrettere i produksjonsområde 4 (PO4), som strekker seg fra Nordhordland til Stadt.
Oppdretterne måtte redusere antall laks i merdene. Reduksjonen var begrunnet i ønske om å få ned antallet lakselus i sjøen. Laks i oppdrettsanlegg er verter for lakselus, noe som igjen kan føre til mer lakselus på ville bestander av laks og sjøørret.
Reaksjonen fra 24 oppdrettere i området var å stevne staten for å få omgjort vedtaket. Etter å ha tapt i Sogn og Fjordane tingrett, anket oppdretterne saken til Gulating lagmannsrett.
De mente at metoder og beregninger brukt til å beregne antall lakselus som spres fra oppdrettsanleggene ikke holder mål faglig.
Hvor mye av lakselusa i området skyldes oppdrett? Hvordan sprer lakselus seg over store områder med havstrømmer og vind? Lakselus kan ta livet av vill laks, men hvor mange lus kan en smålaks på vei ut til havet tåle før den dør? Dette er noen av forskningsspørsmålene som tok mye plass i rettssaken.
På tross av at dommen gir staten medhold på alle punkter og uttrykker tillit til etablerte forskningsmiljøer som legger grunnlaget for dagens forvaltning, er Forseth bekymret over konsekvensene av at forskningsdebatter løftes inn i rettssalen.
Han er bekymret for at forskere blir enda mer forsiktige enn i dag med hvordan de ordlegger og formulerer seg offentlig. Forseth viser til at alt fra eposter og medieoppslag til rapporter og vitenskapelige artikler kan bli brukt mot forskere i retten.
− Den store bekymringen er hva det gjør med oss. Det kan skape engstelige forskere som unngår å formidle resultater. Plutselig blir det jeg sier til deg som journalist lagt fram som dokumentasjon i en rettssak, sier Forseth.
14 vitner var innkalt i saken, de fleste av dem forskere eller eksperter. Sju av dem vitnet til fordel for at oppdretternes syn om at kunnskapsgrunnlaget for å redusere oppdrettsvolumet var for svakt eller feilaktig.
Forseth mener at denne typen debatter ikke hører hjemme i rettssalen.
− En rettssak er et veldig spesielt forum. Det ble satt fram påstander om uredelighet. I en vanlig debatt er det mulighet for tilsvar. I en rettsal er rammene som de er, sier Forseth.
Han er også sterkt kritisk til ressursbruken.
− Et titalls forskere har brukt flere uker på å følge, gi bidrag og vitne i rettssaken. Det er ikke det vi skal bruke tida til, sier Forseth.
Saksomkostningene for de sakkyndige utpekt av staten alene kommer opp mot en million kroner. Dette er kostnader oppdretterne må dekke, om dommen blir stående.
− Er det ikke et lyspunkt for deg og dine kollegaer at staten foreløpig har vunnet fram og at lagmannsretten velger å uttrykke stor tiltro til forskningen som gjøres av Havforskningsinstituttet, NINA og Veterinærinstituttet?
− Ja på en måte er det det. Men det å stå som vitne i en rettssak og bli krysseksaminert er noe få forskere er bekvemme med, sier Forseth.
Han sier at kritikk er noe forskere ønsker velkommen.
− Men det må skje på en arena der det kan gis svar og motsvar. En rettssal er en utrolig dårlig arena for en slik debatt, sier Forseth.
Han viser til faglig diskusjon i vitenskapelige tidsskrift, eller debatt på åpne møter.
Direktør Nils Gunnar Kvamstø i Havforskningsinstituttet sa forrige uke til nettstedet IntraFish at dommen i lagmannsretten er gledelig. Han mente også at dommen er prinsipielt viktig.
− Havforskningsinstituttet leverer kunnskap og råd av så høy kvalitet som mulig. Forskningen vår måles etter den akademiske gullstandarden – som er fagfellevurdering. Det er den beste kvalitetssikringsmekanismen vi har. Etter vårt skjønn er det et blindspor å flytte disse vurderingene til rettssalen, sa Kvamstø.
Karin Kroon Boxaspen er fagdirektør i Havforskningsinstituttet og medlem i styringsgruppa som gir råd til Nærings- og fiskeridepartementet i saken. Hun var også innkalt som sakkyndig vitne i saken, og sier i likhet med Forseth at det er vanskelig å imøtegå faglig kritikk i en rettsal.
Hun mener forskningsmiljøene står på solid grunn.
− Jeg har selv forsket på lakselus siden 1990. Dagens system er bygd opp siden midten av 2000-tallet. Man har forskningsmessig lagt stein på stein. Det er et stort og komplekst kunnskapsgrunnlag, sier Boxaspen til Forskerforum.
Trond Hatland, som representerte oppdretterne i retten, avviser at de har vært ute etter å angripe forskning. Hatland er partner i advokatfirmaet Thommessen. Han viser til at oppdretterne i PO4 bidrar med data til flere forskningsprosjekter og også bidrar til å finansiere studier av miljøpåvirkning fra oppdrett.
− Det har vært veldig viktig for oppdretterne hele veien å si at dette ikke er et angrep på forskning. Det handler om et forvaltningsvedtak, sier Hatland.
Han sier at det er helt normalt i norske rettssaler å føre eksperter for å imøtegå statens framstilling.
Hatland sier at han ikke forstår hva det siktes til når NINA-forsker Torbjørn Forseth sier at det kom påstander i rettssalen om uredelighet i forskning.
− Oppdretterne har ikke anført forskningsmessig uredelighet. Vi har pekt på at dersom rapportene eller underlaget som brukes av staten eller statens vitner i større grad enn det er grunnlag for, blir bildet misvisende, sier han.
I dommen fra lagmannsretten heter det, tilsynelatende med henvisning til moteksperter som har støttet oppdretternes syn, at sakkyndige vitner «kan ha begrenset distanse til partene og saken». Dommen legger mindre vekt på de sju motekspertene som vitnet til fordel for oppdretterne enn på vitnemål fra instituttforskere ved blant annet Havforskningsinstituttet og NINA.
Hatland reagerer på dommens framstilling på dette punktet. Han kritiserer dommen for å framstille ekspertene som vitnet til fordel for staten som objektive, og vurdere motekspertene annerledes.
− Dette er veldig alvorlig og helt urimelig. Dette gir en alvorlig ubalanse, sier advokaten.
Han advarer mot å trekke i tvil omdømmet til eksperter som vitner mot staten, og mener retten må ha en balansert tilnærming til begge parter.
− Dette er generelle rettsprinsipper som har betydning ut over denne saken. Ubalansert og negativt fokus på de som stiller i retten og deler av egen fagkunnskap er ikke greit og bekymre både forsker og andre, sier Hatland.
