Frykter frafall, tap av inntekter og stopp for forskningsprosjekter. Slik påvirkes UiO av korona.
LUKK

Frykter frafall, tap av inntekter og stopp for forskningsprosjekter. Slik påvirkes UiO av korona.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 30. april 2020 kl. 13:31

– Situasjonen gir en rekke uønskede og alvorlige konsekvenser for UiO, skriver direktør Arne Benjaminsen i en redegjørelse til styret.

Det er mørkt på alle kontorene på Blinden. Inngangsdørene er låst og Frederikkeplassen ligger øde.

Det tærer på et universitet å holde stengt på denne måten, og lite tyder på at det er tilbake til normalen med det aller første. Blant annet har rektor Svein Stølen kunngjort at Universitetet i Oslo (UiO) forbereder seg på digital undervisning også til høsten.

Nå har universitetsdirektør Arne Benjaminsen satt i gang et arbeid for å få oversikt over konsekvensene av smitteverntiltakene ved UiO. Han har lagt frem en sak for styret om dette.

«Situasjonen gir en rekke uønskede og alvorlige konsekvenser for UiO», skriver han.

Ikke minst forventes økonomiske tap fordi universitetet mister inntekter.
Særlig hardt rammet blir museene, som er helt avhengige av publikumsinntekter. På grunn av koronasituasjonen er de tvunget til å holde stengt.

Det samme gjelder tannklinikken til Det odontologiske fakultet. Miljøer som har mye eksternfinansiert forskning, kan oppleve at pengestrømmen stopper opp.

Videre kan for eksempel overgang til digital undervisning kan gjøre at studenter faller fra, som igjen gir mindre penger til universitet. Direktøren tallfester ikke hvor store de økonomiske tapene kan bli.

–  Hvor alvorlig er den økonomiske situasjonen for UiO?

–  Den er alvorlig for de deler av universitetet som får store inntektsfall. Det vil variere mellom deler av universitetet, men det er først og fremst krevende for de virksomhetene som er basert på publikumsinntekter, og der de eksterne inntektene er store, sier Arne Benjaminsen til Forskerforum.

Nedenfor er en oversikt over noen konsekvenser koronasituasjonen har fått og kan tenkes og få for universitetet.

LES OGSÅ: – Vi må slutte å kalle det digital dugnad, nå er det jobb!

Forskning: Utsatte prosjekter og dyrere utstyr

Forskningen blir skadelidende når lokaler er stengt, feltarbeid ikke kan gjennomføres, den digitale undervisningen blir prioritert og ansatte har redusert arbeidskapasitet.

Direktøren skriver til styret: «Forsinket fremdrift, utsettelser og også terminering av prosjekter vil være forventede konsekvenser. Forsinkelser og lavere aktivitet i prosjekter gir i flere tilfeller merkostnader og risiko for underfinansiering»

Og videre: «I noen tilfeller vil prosjektet eller prosessen måtte termineres med de tap dette medfører med tanke på forskningsresultater og midler.» Tiltak for å begrense skadevirkninger er blant annet å omdisponere ressurser og forhandle med oppdragsgivere og underleverandører om justeringer, skriver han.

Videre kan forskningsprosjekter bli dyrere enn antatt på grunn av lav kronekurs. Lav kurs gjør at forskningsutstyr koster mer. På den annen side blir forskningsstøtte som utbetales i euro mer verdt. Kronekursen gjør også at IT-utstyr, bøker og tidsskrifter blir dyrere.

Ph.d.-studenter kan bli rammet særlig hardt hvis eksternt finansierte prosjekter blir forsinket eller avblåst.. «Generelt vil det være nødvendig med individuell vurdering av den enkelte kontrakt for å vurdere hvilket handlingsrom som finnes ut ifra avtalte betingelser», står det i sakspapirene. Institutt for helse og samfunn har for eksempel gitt beskjed til sine stipendiater at de ikke kunne love å forlenge deres engasjement hvis prosjektet ble forsinket på grunn av korona. Det meldte Uniforum i dag.

Direktør Benjaminsen skriver at det er vanskelig å forutse om situasjonen vil påvirke søknadsaktiviteten og tilgangen til forskningsmidler. Utbetaling av midler fra EU og Forskningsrådet går over flere år, og påvirkes sånn sett ikke av koronakrisen.

Det kan derimot være at unntakstilstanden påvirker hvor mange søknader om forskningsmidler de ulike forskningsmiljøene sender. Noen entydig trend ses foreløpig ikke. Så langt melder noen miljøer ved UiO at koronasituasjonen ikke har påvirket søkingen. Noen melder at de søker mindre enn tidligere, andre sier at de søker mer.

Og når store deler av norsk næringsliv sliter tungt, kan det også være at de nedprioriterer forskningssamarbeid med universitetet.

Hvis tilgangen på forskningspenger skulle krympe, kan en av konsekvensene være at UiO går glipp av forskertalenter, skriver Benjaminsen.

LES OGSÅ: Edvard Moser frykter koronastengning av dyrelab

Undervisning og eksamen: Frykter frafall  

UiO har denne våren opplevd en stor økning i antall søkere. Og fordi Stortinget har gitt penger til kompetansehevingstiltak til permitterte og arbeidsledige, kan det ventes enda flere studenter til høsten.

UiO planlegger nå for en digital semesterstart. Hva det konkret innebærer, står ikke i direktørens redegjørelse. Men ansatte må undervise på nye måter, at det vil være behov for både kompetanseheving og sikre nødvendig utstyr på underviseres hjemmekontor, står det i saken.

«Studenter gir tilbakemelding på at det er krevende å ikke ha tilgang til et fysisk læringsmiljø. På sikt vil dette kunne føre til økt frafall og redusert inntekt fra studiepoengproduksjon», heter det videre.

Denne våren er alle skoleeksamener omgjort til hjemmeeksamener. Men til høsten regner universitetet med å gjeninnføre skoleeksamener.  «Så langt tas det utgangspunkt i at skriftlige eksamener for høsten 2020 skal kunne avvikles i Silurveien, men kapasiteten vil sannsynligvis bli lavere. Vi er derfor avhengig av at fagmiljøene fortsetter arbeidet med å benytte ulike vurderingsformer», heter det i redegjørelsen.

De fleste av UiOs skoleeksamener avholdes i Silurveien på Ullern.

Det er noe usikkerhet knyttet til hvordan privatisteksamen for videregående skole skal gjennomføres. Hvis eksamener ikke blir gjennomført, kan det føre til færre kvalifiserte søkere til UiO. Videre kan forsinkelser i gjennomføring av bachelorgrad kunne føre til færre kvalifiserte søkere innen fristene. Fordi det har vært en økning i søkertallene, samtidig som arbeidskapasiteten blant de ansatte har gått ned, kan saksbehandlingen av søknader om opptak bli forsinket.  «UiO vil fortløpende vurdere behov for å utvide frister og eventuelt vurdere endringer i regelverk», skriver direktøren.

LES OGSÅ: Universitetene endrer flere tusen eksamener til hjemmeeksamener

Hva skjer med utenlandsstudentene?

Får internasjonale studenter lov til å reise til Norge for å studere? Det er mye usikkerhet knyttet til studentutveksling. UiO har derfor bestemt at første semester på deres engelskspråklige studieprogrammer skal gjennomføres digitalt. Og det er heller ikke så sikkert studenter ønsker å dra på utveksling nå. Det gjør det vanskeligere for UiO å nå sine mål om økt utveksling, skriver direktøren. Benjaminsen skriver at de må gå i dialog med sine samarbeidsuniversiteter og tenke nytt rundt internasjonalisering. I et møte med den europeiske universitetsalliansen Circle U skal de også drøfte om de kan finne digitale løsninger for UiO-studentene som skulle på utveksling til høsten.  «Dette vil kunne gi dem en internasjonal erfaring, til tross for at de ikke kan reise fysisk».

Vil Norge bruke mindre på forskning?

«En svekket økonomi kan påvirke investeringsviljen i forskning, og et press på kortsiktige løsninger vil utgjøre en risiko», skriver direktør Benjaminsen. Samarbeidet med næringslivet kan også bli skadelidende. På den annen side vil enkelte forskningsmiljøer «oppleve at deres kunnskap og kompetanse er mer ettertraktet enn noensinne». Dessuten skaper koronasituasjonen «større behov for løsninger, både på kort og lang sikt, og felles, globale problemstillinger kan gi økt kraft og motivasjon for tverrfaglig forskning og nye fagfelleskap», heter det.

«Vesentlige økonomiske konsekvenser for UiO»

Direktøren vurderer at koronakrisen får «vesentlige økonomiske konsekvenser for UiO», men tallfester ikke de mulige tapene.

I sin redegjørelse skriver at han på sikt forventer de et fall i de resultatbaserte inntektene til universitetet. Universiteter og høyskoler blir som kjent belønnet blant annet for hvor mange eksamener studentene avlegger og forskning forskerne produserer.

Eksterne prosjektinntekter kan bli mindre fordi prosjekter må utsettes eller avlyses. «Videre forventer flere fakultet noe reduksjon i oppdragsinntekter, prosjektinntekter fra næringslivet samt reduksjon i gaver og sponsormidler», står det videre.

Miljøer med mye eksternt finansiert forskning vil trolig merke krisen mer enn andre.

–  Er det noen slike miljøer som sliter nå?

–  Det er en del av det vi jobber med å kartlegge nå. Vi må se nærmere på det før vi kan være mer presise, sier Benjaminsen til Forskerforum.

Tapte inntekter fra publikum vil være betydelige og utgjør «et vesentlig inntektstap i UiO-sammenheng», heter det i sakspapirene. Som nevnt blir særlig museene til universitetet hardt rammet. I fjor besøkte over 700 000 personer Vikingskipshuset på Bygdøy og Historisk museum på Tøyen.

Dessuten mister UiO inntekter fordi klinikken til Odontologisk fakultet, som er Norges største tannklinikk, er stengt. At sommerskolen for internasjonale studenter blir avlyst, gir også et inntektstap.

UiO kan også få økte kostnader når ph.d.-studenter og postdoktorer får forlenget sine engasjementer fordi prosjekter blir utsatt. UiO er i dialog med finansiører om videre finansiering ved forsinkelser. Direktøren skriver også at det «bør vurderes så langt som mulig å justere prosjekter for å opprettholde aktivitet og dermed prosjektinntektene».

Som Forskerforum skrev denne uken, regner NTNU med store økonomiske tap som følge av korona. De anslår at koronatiltakene koster dem mellom 144 til 324 millioner kroner i år.

–  Er det tall i den størrelsesorden for UiO også?

–  Jeg vil ikke kommentere tallene til NTNU, men ser at det også er stor usikkerhet der. Vi vil gjennomgå situasjonen før vi går ut med tall, sier Benjaminsen.

–  Blir det trangere økonomiske tider ved UiO i årene fremover?

–   Det er et spørsmål vi må komme tilbake til når vi har sett nærmere på det. Dette slår ut ulikt på de ulike delene av universitetet. Først må vi skaffe oss en oversikt, så må vi se på konsekvensene.

Benjaminsen sier at de er godt i gang med å gjennomgå situasjonen med fakultetene og de berørte enhetene.

–  Det krever en del arbeid før vi har total oversikt, sier han.

LES OGSÅ: – Tror det blir vanskelig å samle mer enn 30 studenter før utgangen av 2020

Utgifter til reiser og bevertning halvert

På den positive siden kan UiO notere seg at utgifter til reiser, bevertning, konferanser og kontorutstyr har falt betydelig. Utgiftene til ekstra utstyr til folk med hjemmekontor har vært marginale, og universitetet har bare hatt «moderate» utgifter på å hente hjem studenter og ansatte fra utlandet.

Derimot er regningen på bevertning og bestilling av reiser halvert sammenlignet med samme periode i 2019. UiO har brukt 18 millioner kroner mindre på dette enn i fjor.

LES OGSÅ: