Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

– Vi må slutte å kalle det digital dugnad, for nå er det jobb!

Av Julia Loge

Publisert 29. april 2020

Hvis man kan samle maks 30 personer på en gang hele resten av året, må det planlegges for en digital undervisningshøst. Professor Lise Rakner ser én positiv nyhet i det.

Dag Rune Olsen fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) og rektor Svein Stølen fra Universitetet i Oslo møttes onsdag i et åpent webmøte om digital undervisning høsten 2020.

Starten på møtet viste med all tydelighet én av utfordringene med å invitere til åpne møter, for det ble avbrutt av flere personer som spilte musikk og hadde helt andre budskap å komme med enn det møtet var planlagt for.

Flere personer brøt inn med lyd, bilder og chatmeldinger i det digitale lunsjseminaret. Foto: skjermdump.

Men så snart møteledelsen fikk ut urokråkene, kom Dag Rune Olsen, som også er rektor ved Universitetet i Bergen, tilbake til temaet: planlegging av digital undervisning i høstsemesteret. Ifølge Olsen er det lite som tyder på at universitetene kommer tilbake til normalen i år.

­– Det er lurt å planlegge for ulike scenarier, som gruppeundervisning i mindre grupper, for det er lite sannsynlig med grupper på mer enn 30 ut året, sa Olsen og viste til informasjon fra helsemyndighetene.

Slutt på dugnaden

Professor Lise Rakner fra Universitetet i Bergen innledet om sin erfaring med å undervise 2. semesterstudenter i et stort fag med 100 til 200 studenter.

­– Til nå har vi kalt det en digital dugnad, men vi må slutte med å kalle det dugnad, for nå er det jobb, sa Rakner.

Hun mener det er viktig å gi studentene et fysisk tilbud til høsten, selv om de store forelesningene og fadderuken utgår.

­– Vi skal love studentene et fysisk tilbud og gi dem noe å se fram til. Det er der vi må sette inn kreativiteten.

Ifølge Rakner har denne våren vist at det er like greit å droppe forelesninger på to ganger 45 minutter.  

– Det vi vet at er umulig: å ha forelesning for 3-400 stykker, det er det studentene savner minst. Men de liker videoforelesningen. Det er en god nyhet. Det studentene ønsker seg tilbake, er lesesalen, et sted de kan gå og ha en arbeidsdag.

Neste prioritet etter det, må være seminarer og gruppeundervisning, sa Rakner.

Ressurskrevende

Men mer undervisning i mindre grupper er dyrere enn store forelesninger. Det krever flere undervisere, og kanskje til og med ombygginger for å kunne samle mindre grupper og opprettholde smittevern, minnet Olsen om.

­– Jeg tror neste semester kan bli mer kostnadskrevende. Det er viktig å greie dette uten å tape forskningsmomentum. Det kommer til å koste mer for institusjonene og det er Kunnskapsdepartementet mer enn klar over, sa Olsen.

NTNU i Trondheim har allerede regnet på at de kan tape flere hundre millioner kroner i oppdragsinntekter som blir satt på vent.

­Ulike tiltak avhengig av spredning

– Høsten vil kreve fleksibilitet, vi vet ikke hvordan smittetallene vil utvikle seg, og vi vet heller ikke hvilke tiltak helsemyndighetene vil iverksette, sa Olsen.

Det er også mulig at tiltakene må bli forskjellige i forskjellige deler av landet for å holde smittespredningen så lav at den ikke sprenger kapasiteten på sykehusene. Svein Stølen viste til at Folkehelseinstituttet har beregnet at den grensen ligger på 1,15, altså at hver person smitter rett over én annen.

Hvis smittespredningen ligger nær 1,15, vil toppen komme så seint som desember, men hvis smitten ligger høyere, på 1,3, vil det komme en topp allerede ved semesterstart, som kan bli så høy at intensivkapasiteten sprenges.

– Vi planlegger for alle scenarier, sa Stølen. – Blir det en heldigital høst, så må de begynne forberedelsene nå, for det er komplisert.

  • Les også: