Av Kristin Vinje, administrerende direktør i NOKUT
Publisert 11. januar 2023 kl. 16:26
Kravene som må oppfylles for å kunne bli universitet må sikre og bidra til å utvikle høy kvalitet i utdanning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling. Anbefalingene til ekspertgruppen som har gjennomgått akkrediteringskriteriene legger godt til rette for det.
De siste månedene har en ekspertgruppe utnevnt av Kunnskapsdepartementet sett på hva som skal kreves for å kunne bli universitet. Mandag 9. januar la gruppen frem rapporten fra arbeidet sitt. I rapporten går de gjennom dagens krav og kommer med anbefalinger om hva som kan endres og hva som bør videreføres.
Gruppen har gjort en god og grundig jobb, de løfter viktige diskusjoner og anbefalingene deres danner et godt grunnlag for det videre arbeidet som må gjøres med akkrediteringskravene.
Som jeg har skrevet tidligere er det gode grunner til å se med nye øyne på hvilke kriterier som skal være gjeldende fremover for å oppnå universitetsstatus. Dagens kriterier er i store trekk et resultat av kvalitetsreformen tidlig på 2000-tallet, dog med noen justeringer underveis.
NOKUT ble etablert som et faglig uavhengig organ i 2003 og fikk blant annet i oppgave å gjøre de faglige vurderingene av om en institusjon oppfylte kravene til universitetsstatus. Siden den gang har NOKUTs rolle vært å sikre kvalitet og bidra til at samfunnet kan ha tillit til utdanningskvaliteten gjennom at faglige beslutninger gjøres i en armlengdes avstand fra politikerne.
I løpet av de siste 20 årene har universitets- og høyskolesektoren vært gjennom flere store endringer. Det har gått fra å være fire universiteter og rundt 55 høyskoler til å bli ti universiteter, ni vitenskapelige høyskoler, 13 akkrediterte høyskoler og 16 høyskoler med akkrediterte studietilbud.
I takt med endringene har kravene til akkreditering blitt justert noe, men NOKUTs faglig uavhengighet har hele tiden ligget fast. Ekspertgruppen er tydelige på at dette prinsippet må videreføres.
I rapporten skriver de at «en uavhengig, faglig, ikke-politisk vurdering skal ligge til grunn for en beslutning om å oppnå universitetsstatus». De understreker at kriteriene for å bli universitet og de faglige fullmaktene som følger med dette bør fastsettes politisk gjennom lov og forskrift, men at den endelige beslutningen om institusjonskategori bør fattes av NOKUTs styre – ikke gjennom kongelig resolusjon slik som i dag.
Det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger i stor grad på samarbeidet i Det europeiske området for høyere utdanning. Ett av kravene i de europeiske retningslinjene er at alle landene skal ha et eksternt, faglig uavhengig kvalitetssikringsorgan. Det er derfor et godt forslag å legge beslutningsmyndigheten til NOKUT for å understreke denne uavhengigheten. Det handler om at samfunnet skal kunne ha tillit til at universitetsstatus er noe man kan oppnå dersom man er på et godt nok faglig nivå til å bære det ansvaret statusen innebærer. For å kunne bli universitet gjøres det vurderinger av om institusjonen oppfyller krav til blant annet utdanning, forskning og formidling.
Jeg mener det vil være en styrke at en slik vurdering gjøres helt uavhengig av politiske interesser, slik at det ikke er tvil om at det er det faglige som er det avgjørende.
Det anbefales også å slå sammen studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften til én forskrift. Det mener jeg er et godt grep. I dag ligger akkrediteringskriteriene i begge disse forskriftene. En sammenslåing vil føre til et enklere og mer konsistent regelverk å forholde seg til for universitets- og høyskolesektoren, noe som lenge har vært et prioritert område for NOKUT.
Forslaget om å endre kravet om at en institusjon må ha fire doktorgradsprogrammer for å kunne bli universitet, slik det er i dag, er en interessant tanke. Ekspertgruppen anbefaler at det skal holde med ett doktorgradsprogram, så lenge dette programmet er dekkende for institusjonenes viktigste fagområder.
Normalen ellers i Europa er at det er tilstrekkelig med ett doktorgradsprogram, i likhet med anbefalingen. En slik endring vil åpne opp for at flere av dagens høyskoler vil kunne bli universiteter, forutsatt at de også oppfyller de andre kravene. Særlig vil det åpne en mulighet for de mer spesialiserte høyskolene, som de vitenskapelige høyskolene. De vitenskapelige høyskolene er spisset inn mot et fagområde og har doktorgradsutdanning.
I en norsk kontekst vil dette være en stor endring.
Rapporten er overlevert til Kunnskapsdepartementet som snart skal sende den på høring, før de eventuelt vil komme tilbake med forslag til lovendringer. Det er med andre ord en liten stund til vi vet hvordan akkrediteringskravene vil se ut i fremtiden.
NOKUT gleder seg til den videre prosessen og diskusjonene, og vi ser frem til å bidra i dette arbeidet. En forutsetning er at kravene også i fremtiden er med på å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling ved alle norske universiteter. Den ambisjonen er jeg trygg på at vi deler med hele universitets- og høyskolesektoren, noe som gjenspeiles i anbefalingene til ekspertgruppen.
