Har Forskningsrådet brutt EØS-reglene siden 1996?
Annonse
Annonse

Har Forskningsrådet brutt EØS-reglene siden 1996?

Av Jørgen Svarstad

Publisert 8. desember 2020

Forskningsinstituttet NIFU har i en årrekke laget forskningsstatistikk for det offentlige. Oppdraget har ikke blitt konkurranseutsatt.

Hvor mye penger brukte universitetene, instituttene og helseforetakene på forskning og utvikling (FoU) i fjor? Hvor mange jobber med dette? Hvor mange forskningskroner ble bevilget over statsbudsjettet? Hvordan er kjønnsbalansen blant forskere, og hvor mye publiserer de?   

Alt dette og mye mer samler forskningsinstituttet NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) inn informasjon om.

Annonse

Rundt åtte NIFU-ansatte har som hovedoppgave å lage FoU-statistikk. Dette er en oppgave som Forskningsrådet har overlatt til NIFU. Avtalen gir instituttet årlige inntekter på rundt 16-17 millioner kroner.

I over 50 år har NIFU laget offisiell FoU-statistikk i Norge. Informasjonen brukes i statsbudsjett, stortingsmeldinger, forskning og mye mer.

Mister oppdraget – burde vært konkurranseutsatt

Men nå er det snart slutt. Kunnskapsdepartementet har nemlig sett nøyere på statistikkavtalen mellom NIFU og Forskningsrådet.

Konklusjonen er at NIFU ikke bare kan få denne oppgaven uten at den blir utlyst. Avtalen burde vært konkurranseutsatt, konkluderer departementet.

– Det er fordi NIFU er å betrakte som en privat aktør, og en kan ikke gi dette eksklusivt til en privat aktør uten at det går ut på anbud. Det følger av anskaffelsesreglene til EU, forklarer departementsråd Petter Skarheim i Kunnskapsdepartementet.

Departementsråd Petter Skarheim. Foto: Marte Garmann

Derfor mister NIFU denne oppgaven ved utgangen av neste år. Departementet vil ikke sette ut statistikken på anbud, men ønsker at Statistisk sentralbyrå skal overta.

Tidligere var NIFU en del av statlige Forskningsrådet, men de ble en uavhengig stiftelse i 1996.

Men NIFU fortsatte å levere FoU-statistikk til Forskningsrådet etter dette. Ingen har undersøkt lovligheten av avtalen før i år.

EØS-ekspert: – Vanskelig å se at man ikke hadde den plikten tidligere

Betyr det at Forskningsrådet har brutt EØS-reglene siden da, i snart 25 år? 

– Den vurderingen har vi ikke tatt. Dette er et rettsområde som har utviklet seg hele tiden. Akkurat hvordan det er med statistikkoppdrag og hvordan utviklingen har vært i EU-området, og om for eksempel det har vært saker i EØS-domstolen, har vi ikke gjort noen vurdering av, sier departementesråd Skarheim.

Jusprofessor og EØS-ekspert Finn Arnesen sier derimot:

– Reglene om hvilke kontrakter som skal ut på anbud, har ikke blitt strengere med årene. Så hvis man mener at dette i dag må legges ut på anbud etter anskaffelsesreglene, er det litt vanskelig å se at man ikke hadde den plikten tidligere, sier Arnesen til Forskerforum

Arnesen ledet utvalget som gransket Nav-skandalen, og som tidligere i år konkluderte med at EØS-retten ble feilpraktisert av Nav.  

Så det kan virke som de har brutt reglene hele tiden? 

– Hvis vi legger til grunn at det skal konkurranseutsettes etter anskaffelsesreglementet i dag, så virker det som det har pågått over tid, ja.

Finn Arnesen. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet

 På spørsmål om hvor alvorlig dette er, viser Arnesen til at det er en klagenemd for offentlige anskaffelser som kan ilegge gebyrer for såkalte «ulovlige direkteanskaffelser».

Trøndelag politidistrikt fikk for eksempel tidligere i år et gebyr på drøye 1,5 millioner for at de i en årrekke kjøpte tolketjenester uten at oppdraget ble konkurranseutsatt. 

Forskningsrådet: «Vanskelig grensetilfelle»

Da departementet gjorde en juridisk vurdering av avtalen, undersøkte det om avtalen var å betrakte som et tilskudd eller anskaffelse. Hvis den var en anskaffelse, måtte den ut på anbud.

I et brev til NIFU skrev ekspedisjonssjef Anne Line Wold og avdelingsdirektør Anne Karine Nymoen i juni:

«Departementet har konkludert med at utarbeidelse av denne statistikken må anses som en offentlig kontrakt i anskaffelsesreglementets forstand, som må konkurranseutsettes gjennom en utlysning (kunngjøring).»

Forskningsrådet har også gjort en egen juridisk vurdering. De mener avtalen er «et vanskelig grensetilfelle». Men det er flere aspekter ved avtalen som skiller seg fra vanlige tilskudd, og også Forskningsrådet lander på at den er er en anskaffelse. 

Alle har vært tilfreds med NIFU

Slik svarer departementsråd Petter Skarheim på kommentarene til EØS-ekspert på Finn Arnesen:

– Å vurdere de rettslige sidene av en slik avtale – som har utviklet seg over tid – krever en grundig gjennomgang. Det er ikke uomtvistelig hvorvidt dette kan betraktes som et tilskudd eller som en anskaffelse. Selve avtalen med NIFU er basert på avtalemalen for tilskudd til FoU-prosjekter, som normalt ikke er omfattet av anskaffelsesregelverket. Vi har tatt den grundige gjennomgangen nå. Konklusjonen er ikke opplagt, men vi har landet på at avtalen må betraktes som en anskaffelse.

Men hvorfor har ikke noen undersøkt lovligheten av avtalen før?

– Det har vel vært sånn at NIFU har et veldig stort og solid miljø på dette. Alle har vært tilfreds, de er kjempekompetente og det har egentlig ikke vært noen utfordringer med dette. Det har ikke vært noen andre miljøer i Norge som kunne tatt dette, sier Skarheim.

Les også: