Publisert 2. mai 2013 kl. 09:55
– Det som gjenstår for folk å gjøre er å søke seg over til videregående skole, sier hovedtillitsvalgt ved Høgskolen i Østfold Marit Eriksen.
– Vi har en dyp bekymring for rekrutteringen, sier tillitsvalgt Helge Sørheim.
– Jeg syns det er helt uakseptabelt at det ikke ble noe til lønnsramme 25, sier hovedtillitsvalgt ved Høgskolen i Østfold Marit Eriksen.
Hun tror høyskolene blir spesielt hardt rammet av at lønnsoppgjøret ikke ga rom til noen justeringspott. På forhånd var det varslet fra Unio at lønnsramme 25, som inkluderer amanuenser, universitets- og høyskolelektorer, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer, skulle bli prioritert. Arbeidstakerorganisasjonene fikk imidlertid ikke gjennomslag for noen ekstra tiltak overfor denne gruppen, og oppgjøret i staten endte med enighet om en ramme på 3,5 prosent. At universitets- og høyskolelektorene ikke får noe ekstra, vil få alvorlige konsekvenser for rekrutteringen til høyskolene, mener Marit Eriksen.
Ikke til å leve med
– Nå er det sånn at man tjener mellom 50 000 og 100 000 mer ved videregående skoler enn ved universitetene og høyskolene i denne lønnsrammen. Det kan vi ikke leve med. Det er en grunnleggende urettferdighet at lærernes lærere skal tjene mindre enn lærerne. Det virker som om Kristin Halvorsen har forstått det, men da burde hun ha snakket med Rigmor Aasrud og fått dette på plass, sier Eriksen.
Før forhandlingene startet ble det kjent at årets oppgjør ville bli lavere enn tidligere år. Resultatet i konkurranseutsatt industri (frontfaget) landet på 3,4 prosent, og la føringer om at oppgjøret i offentlig sektor også måtte bli moderat. Men det er ikke god nok grunn til la universitets- og høyskolelærerne henge etter, mener Eriksen.
– Nei. Det er ikke forståelig. Denne oppryddingen skulle vært startet i fjor. Da ble det ikke gjort noe. Så ble det varslet at arbeidet skulle begynne i år, men da ble det heller ikke gjort noe. Nå er misnøyen ganske så stor ute i Høyskole-Norge. Det kan jeg love deg.
Forakt mot høyt utdannede
Også ved Universitetet i Stavanger (UiS) er det dårlig stemning 2. mai. Tillitsvalgt ved Arkeologisk museum ved UiS Helge Sørheim har engasjert seg i lønnsspørsmålet i lang tid. Nå er han lei.
– Jeg er bare oppgitt. En adjunkt i skoleverket, med en bachelorgrad, har en begynnerlønn på 399 000. Lønnsramme 25 begynner nå på 401 000, sier Sørheim.
– Det er en ren forakt for stillinger som krever så høy utdanning. Du blir ikke tilsatt i en amanuensis eller høyskolelærerstilling rett fra en mastergrad som lærere blir.
Han er også bekymret for rekrutteringen til universitets- og høyskolesektoren. Det mener han er spesielt merkbart ved Universitetet i Stavanger som fra før har sterk rekrutteringskonkurranse med oljesektoren.
– Vi har en dyp bekymring for rekrutteringen. Det plager meg, sier Sørheim og forteller at selv fag som arkeologi som han er innenfor merker utfordringene.
– Et medlem hos meg er amanuensis og oppdaget at hun hadde dårligere lønn enn nytilsatte prosjektledere. Hun har mer enn 20 år ansiennitet. Og jeg har nettopp fått beskjed om at en dyktig kollega slutter fordi han fikk et tilbud som han «ikke kunne si nei til». Lønnen var her et vesentlig moment, forteller Sørheim oppgitt. Nå vil han mane medlemmene i Forskerforbundet til mer aktiv deltakelse i lønnsspørsmålet.
Søker seg til skoleverket
– Jeg syns at medlemmene bør begynne å engasjere seg mer. De må gi uttrykk for misnøyen med å ta for seg de som bestemmer – politikere og arbeidsgiversiden. Og så må Forskerforbundet være mye mer tydelig på lønnsspørsmålet enn det har vært. Det kom også frem av representantskapsmøtet i høst at lønn står i fokus, at det er der man må sette inn kreftene. Under streiken i fjor skrev mange leserinnlegg om at de ville gå over i skoleverket om de ikke fikk høyere lønn. Om de nå gjør noe ut av det, vet jeg ikke, sier Sørheim.
Ved Høgskolen i Østfold forteller lokallagsleder Marit Eriksen at de allerede har opplevd at folk krysser over til skolen.
– Vi har flere eksempler på at vi har hatt ansatte som har vært her i midlertidige stillinger, og lurt på om de skal fortsette etter å ha fått tilbud om fast stilling. Men så går de tilbake til høyere lønnet stilling i videregående skole. Det er ikke greit.
– Hva mener du bør gjøres nå?
– Det ble jo sagt noe om at man kan ha lokale forhandlinger og bruke lokale potter, men jeg tviler på om den økonomiske situasjonen ved høyskolene gir rom for lokale potter. Det hver enkelte ansatte kan gjøre er å søke seg jobb i videregående skole. Det er snart bare det som står igjen av muligheter.
