Ingen indikasjon på at forskningen er på vei mot et grønt skifte

Av Lina Christensen

Publisert 8. oktober 2019

Ti år etter klimaforliket investeres det fortsatt mer i forskning på fossile energikilder enn på fornybare ressurser, viser ny rapport.

Norske universiteter, institutter og næringslivet brukte nesten ti milliarder på å forske på energi i 2017. Og over halvparten av energiforskningen er oljeforskning.

– Forholdet mellom petroleum og fornybar energi er ingen indikasjon på at vi er på vei mot et grønt skifte, sier økonom og forskningsleder ved NIFU, Michael Spjelkavik Mark.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har kartlagt hvor store ressurser som ble brukt på ulike forskningsområder i 2017, blant dem energi, klima og miljø.

Rapporten viser at det investeres mer i forskning på fossile energikilder enn det investeres i forskning på fornybare ressurser som vann-, vind- og solenergi.

Det forskes mest på petroleum

– Det er et tankekors at petroleumsforskning fortsatt blir så høyt prioritert, uttalte Kristin Halvorsen på et seminar da NIFU lanserte rapporten. Hun er tidligere forskningsminister og nåværende leder for Senter for klimaforskning (CICERO).

Norsk klimapolitikk er forankret i Stortinget gjennom to klimaforlik, et fra 2008 og et fra 2012. Med forlikene har Stortinget vedtatt mål og tiltak for norsk klimapolitikk.

Selv om FoU-investeringer på fornybar energi gikk noe opp i 2009, har veksten i de påfølgende årene ikke vært spesielt imponerende, ifølge Spjelkavik Mark ved NIFU.

Men hvis energieffektivisering inkluderes som en del av fornybar energi – altså hvordan mindre energi kan brukes til å utføre den samme oppgaven – ser utviklingen litt annerledes ut.

– Det investeres fortsatt mest i petroleum, men om energieffektivisering ses sammen med fornybar energi, minskes gapet, sier Spjelkavik Mark.

Overraskende at klimaforliket ikke har gitt tydeligere effekt

– Selv om mange mener Greta Thunberg overdriver, så er det hun sier fakta og sant, sier Kristin Halvorsen. Arkivfoto: Aksel Kjær Vidnes

– Klimaforliket var en klar opptrappingsplan der offentlige bidrag til klimaforskning skulle være like høye som til petroleumsforskning, sier Kristin Halvorsen, som på den tiden var finansminister.

Halvorsen sier at hun er overrasket over at vi ikke ser klimaforliket tydeligere i NIFUs kartlegging av norske forskningsmiljøers prioriteringer.

Hun forteller at mye av forskningen som har kommet etter klimaforliket, har bidratt til å bygge opp en del av klimaforskningen vi ser i dag. Men at det går treigt, til tross for klimaforliket, og til tross for alle de andre klimarapportenes konklusjoner.

– Alt nytt vi får på forskning er dårlig nytt. Det viser rapport på rapport. Først rapporten om halvannengradsmålet og så rapporten om klimaendringer og landområder. Det sier noe om omstillingsevnen vår, sier hun.

Klimaforskning har suksess i EU-søknader

Forskningsrådets samlede bevilgninger til de tre store temaområdene energi, klima og miljø, har vært relativt stabile over tid. Innen fornybar energi og miljøområdet har de imidlertid vært noe fallende fra 2012.

– Det vil si at det er andre forskningsområder som blir prioritert i Forskningsrådets bevilgninger, forklarer Spjelkavik Mark.

Norsk forskning på klima, miljø og energi har derimot hatt en viss suksess på forskningssøknader til Europa.

– Det er flere som får tilslag på søknader innenfor energi og klima og miljø enn gjennomsnittet i resten av Europa. Vi får ganske bra uttelling på søknader, sier han.

  • Les også: