Av Julia Loge
Publisert 9. oktober 2019 kl. 15:13
– Jeg stiller meg undrende til at rektor Rice ikke finner lyspunkter, sier statsråd Iselin Nybø (V) til Forskerforum.
Rektor Curt Rice fra Oslomet raste over statsbudsjettet mandag. For statsråd Nybø begynte tirsdagen med kakefest med studentorganisasjonene. De feiret elleve måneders studiestøtte, og fikk også studentboliger og en studentundersøkelse.
– Det er en klar seier, sier Nybø.
Hun snakker med Forskerforum i bilen på vei fra Høgskolen i Innlandet, der hun delte ut tre nye rekrutteringsstillinger.
Høgskolen i Innlandet fikk tre stillinger, 20 studieplasser, og høyere resultatbasert tildeling. Til sammen er det en økning på over 36,7 millioner kroner, i tillegg til prisjusteringen.
Alt er ikke bare fryd, for regjeringen har videreført ABE-reformen, slik at alle universitets- og høyskolebudsjettene også inneholder en reduksjonspost. For HINN utgjør det 5,7 millioner kroner, altså mer enn studieplassene og stillingene utgjør til sammen. Dette kuttet fikk fram frustrasjonen hos flere enn Rice.
– Mange rektorer sier at ABE-kuttene nå rammer faglig virksomhet – når er det nok?
– For å sette ting i perspektiv: Til sammen på de seks årene med ABE har de fått 1,3 milliarder i kutt, men i samme periode har de fått 225 milliarder i overføringer. På tross av kuttet så har denne sektoren en realvekst, sier Nybø.
– Tror du ikke på dem når de sier at kuttene nå rammer forskning og utdanning?
– Det handler ikke om at jeg ikke tror på dem. Jeg skjønner at det er utfordrende å kutte. Men alle som forvalter fellsskapets midler må spørre hvordan vi kan jobbe smartere. Universiteter og høyskoler styrer økonomien sin fritt, så hvor de skal ta kuttene, det må de bestemme selv.
– Men de sier jo at nå har de kuttet så mye i administrasjon at det ikke er mer å ta?
–Jeg har forståelse for at de vil markere, men jeg tror ikke det kom som en overraskelse for noen. ABE-kuttene har de lagt inn i budsjettene allerede. Men det kan godt være vi for framtiden skal vurdere innretningen, slik regjeringsplattformen beskriver. Vi har tatt kuttet flatt fordelt for alle hittil, men jeg er villig til å høre på andre måter å ta det på.
– Altså kutte mer hos noen enn hos andre?
– Ja, vår politikk har vært at vi tar det flatt, men hvis sektoren vil diskutere andre måter, så er jeg åpen for det. Men dette er bare spekulasjoner.
Avbryåkratiseringskuttet er ikke Rices eneste frustrasjon, han mener også at de 250 nye studieplassene ikke er nok til å fylle samfunnets etterspørsel etter verken sykepleiere, lærere eller IT-folk.
– Rice etterlyser en langsiktig strategi. Har du en plan?
– Jeg vet ikke hva han mener. Vi har langtidsplan med et tiårig perspektiv, og vi er helt i rute med opptrappingene. Jeg har satt meg noen mål som jeg skal nå. Åpen forskning har vært ett av dem, og der har vi fått til mer i år enn på mange år. To prosent returandel fra EU-søknader er et annet, nå har vi nådd det med god margin. I denne sektoren tenker vi langsiktig, så jeg stiller meg helt uforstående til det Rice sier.
– Men både Forskningsrådet og Forskerforbundet har regnet seg fram til at det er en samlet nedgang?
– Vi også regner at det er en realnedgang i forskning, det skyldes blant annet ettårig kutt i avsetningene i Forskningsrådet, men det vil ikke ha påvirkning på aktiviteten i 2020. Forskningsrådet skal lyse ut forskningsmidler som planlagt. Hadde det ikke vært for dette, så ville det vært en økning.
– Det er uheldig når kapitalavsetninger bygger seg opp på denne måten, og det viser jo også Riksrevisjonens kritikk av avsetninger i UH-sektoren, som Forskerforum har skrevet om.
– En siste påstand fra Rice: Er det en tabbe at Oslomet ikke fikk noen nye sykepleierplasser?
– De har fått tidligere. Hvem som får studieplasser varierer fra gang til gang. Ser du på Oslo under ett kommer regionen godt ut.
Kunnskapsdepartementet opplyser også om at Oslomet ikke hadde søkt om studieplasser i sykepleie i 2020, men om tegnspråk-studieplasser, som de fikk i revidert budsjett for 2019.
– Jeg mener at dette er et veldig godt budsjett for forskning og høyere utdanning på flere måter. For femte året på rad bruker vi over en prosent av BNP på forskning og utvikling, som er det målet vi har. Det er realvekst i sektoren på tross av et effektiviseringskutt mange er imot. Det er flere studieplasser enn på mange år. Vi starter byggingen av nytt vikingtidsmuseum. Vi gir klarsignal til oppstart av forprosjekt ved Campus NTNU og forprosjektering av Ocean Space Laboratories. Vi gir UiO 75 prosent husleiekompensasjon for universitetslokaler i nytt sykehus, som er full pott. Og det er full framdrift i Livsvitenskapsbygget og Campus Ås, og dette er i tillegg til alle studentsatsingene, legger Nybø til.
