– Jeg synes høsten 2020 har vært maksimalt traurig
LUKK

– Jeg synes høsten 2020 har vært maksimalt traurig

Av Jørgen Svarstad

Publisert 21. desember 2020 kl. 11:26

Direktør Nina Refseth ved Folkemuseet kaster ikke bort energi på å grue seg til ting. – Ikke at jeg tror det blir bare solskinnsdager, men jeg tror vi kommer til å takle det som kommer.

Det har vært et tungt år for norske museer. Først måtte de stenge. Så kom en sommer uten utenlandske turister. Flere har måttet permittere ansatte. Så kom enda en nedstengning.

Fakta
Hvem: Nina Refseth (55)
Tittel: Direktør i Stiftelsen Norsk Folkemuseum

I en serie juleintervjuer spør Forskerforum folk i kunnskapssektoren om hvordan året har vært og hva slags forventninger de har til 2021.

Nina Refseth overtok som direktør ved Stiftelsen Norsk Folkemuseum i september i år.

–  Hvordan var det å komme inn og overta som direktør midt under koronaen? 

–  Jeg fikk heldigvis knappe to måneder før vi måtte stenge og sende flest mulig på hjemmekontor. Det som er leit, er at det da tok lengre tid å bli kjent med mange av de ansatte. Jeg har ikke fått vært så mye rundt som jeg skulle ønske. Ikke fordi jeg har vært bekymret for om jeg skulle bli smittet, men tenk om jeg var det, og så spredte jeg det til absolutt alle! Så det var en oppstart med veldig mye usikkerhet. I og med at vi ikke får kompensasjon direkte på tilskuddet, men derimot søker Kulturrådet om kompensasjon etterskuddsvis, har det blitt mye improvisasjon. Vi må planlegge ut fra det vi vet vi har, og så tilpasse oss etter hvert som vi får svar på søknadene. Det gjør at vi må jobbe med flere alternativer parallelt. Både med tanke på når vi kan åpne, hva vi kan åpne og hva vi har råd til. Hele arbeidsformen blir ny. Det er selvsagt veldig spennende og lærerikt, men også til tider krevende. Oppi alt dette må vi makte å holde de sterke fagmiljøene og styrke dem oppi denne usikkerheten.

–  Hvordan har 2020 vært for Folkemuseet?

–  Året har jo vært preget av koronaen. Først med nedstenging og permittering, og så med en påfølgende sommer med besøkssvikt og fravær av internasjonale gjester. Det har vært spore av optimisme tidlig på høsten, da trodde vi til og med på en god førjulssesong, men med stengingen 9. november ble det straks mer usikkert. På den positive siden synes jeg vi har styrket oss på den digitale formidlingen, og ser at tilbudet om å kunne besøke utendørsarealene som turområde gratis har vært populært. Heldigvis ser vi nå at vi ikke trenger å permittere ansatte, og jeg opplever at motivasjonen inn mot 2021 er veldig god. Selv om de utenlandske turistene neppe er tilbake i særlig grad, må vi i stedet bli enda bedre på å trekke til oss lokale, regionale og nasjonale besøk. Det tror jeg faktisk være en positiv ufordring.

–  Hva skulle du ønske lå under treet i år?

–  Snø på bakken og sol på himmelen – og folk rundt meg å oppleve det med, både privat og på jobb.

–  Er det noe du ser frem til eller gruer deg til i 2021?  

– Opplagt nok ser jeg veldig fram til å få publikum tilbake i museet! Selv om mye faglig arbeid går som normalt, er det for meg mer motiverende når en ser at arbeidet lukkes i form av å skape engasjement hos andre. Det ligger i kortene at jeg tror det kommer til å skje, og håper veldig på en fin sommer. Og da mener jeg både besøkende og været – jeg synes høsten 2020 har vært maksimalt traurig.

Men jeg gruer meg ikke til noe spesielt, det er bortkastet energi. Selv om det har vært et bratt år i år, så tenker jeg vi greier oss ganske bra. Jeg vet ikke hva som kommer, så å bruke energien på å bekymre seg for det, er bortkastet for meg. Ikke at jeg tror det blir bare solskinnsdager, men jeg tror vi kommer til å takle det som kommer.

–  Har du et nyttårsforsett?   

–  Jeg har gitt opp konseptet nyttårsforsett. Det har vist seg at jeg sjelden har blitt et nytt og bedre menneske bare fordi kalenderen skifter, der må det nok litt mer kontinuerlig innsats til for min del.

Les også: