Av Julia Loge
Publisert 25. mai 2018 kl. 16:48
I Jeløy-erklæringen vil regjeringen undersøke om universiteter og høyskoler kan få mer frihet ved å ha et annet forhold til staten enn i dag, for eksempel som foretak. Regjeringen kan sette i gang et slikt arbeid uten å spørre Stortinget om lov. Men i Stortinget møter forslaget lite entusiasme.
– Vi har ikke ivret for en foretaksmodell, er det korte svaret fra Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkepartis (KrF) representant i Stortingets utdannings- og forskningskomite.
KrF vil se på muligheter innenfor dagens modell
– Regjeringen må få lov til å utrede det uten at vi setter foten ned. Men vi er skeptiske, utdyper han.
– Dette er ikke et nytt standpunkt, understreker Hans Fredrik Grøvan.
– Vi mener at den modellen har betydelige svakheter som ramme for den virksomheten som universiteter og høyskoler representerer. Jeg har vanskelig å se at en kan drive ut ifra en økonomisk modell på en måte som ivaretar egenarten deres.
Grøvan forteller at de har hatt møter med universiteter som gjerne vil kunne låne penger for å komme i gang med nybygg. Det går ikke slik universitetene er organisert nå, men han mener det er mulig å finne en løsning på dette innenfor dagens modell, om forvaltningsorganer med lovfestede fullmakter.
Arbeiderpartiet ser motstanden
Arbeiderpartiets talsperson om høyere utdanning, Nina Sandberg, har tidligere vært avventende og sagt at hun vil lytte til sektoren. Siden da har nesten 3000 underskrevet et opprop mot foretaksmodell og flere fagforeninger sier klart nei.
– Vi har altså ikke fattet noe formelt vedtak enda, men det er jo tydelig stor motstand mot å gjøre om lærestedene til foretak, skriver Sandberg til Forskerforum.
– Vi har i det hele tatt hatt vansker med å finne noen som går inn for dette, ut over regjeringens egne rekker, så dette virker ikke akkurat som fagmiljøenes eget initiativ, sier Nina Sandberg. Skjermdump:Stortinget.no
Hun forteller at de har ventet på at regjeringen skal si mer om hva de vil oppnå, hvilke andre tilknytningsformer de vil vurdere, og hvilke steg de vil ta etter mulighetsstudien.
– Det kom ikke. Det er kritikkverdig at regjeringen er så taus etter å ha lansert såpass omveltende politikk, for når de ikke toner flagg i en så viktig sak, blir det naturlig nok mye uro og spekulasjoner i UH-sektoren. Debatten har dessuten kommet til å dreie seg kun om foretaksmodell, som vi så langt har oppfattet som eneste foreslåtte alternativ. Om det er regjeringens hensikt, vet jeg ikke, sier hun.
MDG er sterkt i mot
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har tatt opp foretaksmodellen i Stortinget, og også Senterpartiets Marit Arnstad har vært kritisk i sine kommentarer.
Nå får de følge av Miljøpartiet de grønnes nyvalgte talsperson Arild Hermstad.
– Vi er sterkt i mot regjeringens forslag her. Vi frykter at en foretaksmodell vil føre til at universiteter og høyskoler i enda større grad enn i dag styres som private bedrifter, noe som passer ekstremt dårlig for høyere utdanning, sier Hermstad til Forskerforum.
– Jeg hadde forventet noe annet i denne sektoren
