Av Julia Loge
Publisert 30. april 2019 kl. 14:41
LO, Unio og til dels YS er enige om én ting i årets lønnsoppgjør i statlig sektor: Alle pengene bør fordeles gjennom det sentrale oppgjøret.
Men arbeidsgiver er ikke enig. Da staten, det vil si Kommunal- og moderniseringsdepartementet leverte sitt første tilbud, mente de at alt burde fordeles gjennom lokale oppgjør, altså i forhandlinger mellom den enkelte arbeidsgiver og enkeltansatte gjennom deres fagforeninger.
Forsker Bård Jordfald i Fafo forteller at mellomoppgjørene tradisjonelt har vært sentrale oppgjør, uten lokale forhandlinger. Dette ble endret da Akademikerne fikk sin egen tariffavtale i 2016. Som en konsekvens av det, ble det også lokale forhandlinger for LO Stat, Unio Stat og YS Stat i mellomoppgjøret i 2017, ettersom Akademikerne kun skulle forhandle lokalt.
– Den største utfordringen er nok for arbeidsgiverne lokalt. De skal forholde seg til og forhandle på to forskjellige avtaler. Det gjør at ansatte i samme stilling kan få helt forskjellig økonomisk utfall i lønnsoppgjøret. Og så er det nok mange tillitsvalgte som synes det er unødvendig ressursbruk å forhandle lokalt hvert år, sier Jordfald.
For uavhengig av hvor mye penger som skal fordeles i lokale forhandlinger, om det er hundre- eller tusenlapper, så er apparatet som må settes i gang, like stort.
– Staten utgangspunkt er at alt skal fordels lokalt, mens Unios og LO Stats utgangspunkt er at alt skal fordeles sentralt. Nå er det et forhandlingsløp, men jeg tror ikke at noen av partene kommer til å bøye av her for å unngå megling, sier han.
I år forhandler partene om en samlet lønnsvekst på 3,2 prosent. Hvor mye av dette staten får gjennomslag for at venter til lokale forhandlinger, er fortsatt uvisst. Svaret kan komme natt til 1. mai, som er forhandlingsfristen. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling, det vil eventuelt skje i slutten av mai.
Ved hovedoppgjøret i fjor var det kun LO som ønsket å fordele alt sentralt, mens Unio ville ha en mellomløsning. Da ble fordelingen at like mye skulle fordeles lokalt som sentralt.
LO og Unio er imidlertid ikke enige om alt. I Unios krav står det at lønnstillegg bør komme som prosenttillegg, som betyr at de med høy lønn vil få flere kroner i økning enn de med lav lønn. LO ønsker økningen som kronetillegg, som betyr at de med lav lønn vil få en prosentmessig høyere vekst enn de med høy lønn.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det vi si at det i utgangspunktet bare skal handle om lønn. Men i år er det litt mer komplisert enn det pleier å være, på grunn av den nye offentlige pensjonsordningen som ble vedtatt i fjor. Nå må tariffavtalene tilpasses.
En utfordring er at det er satt et tak på hvor mye av den variable lønnen som skal telle som pensjonsgivende inntekt. For ansatte som jobber i turnus eller har helge- og helligdagsarbeid er variable tillegg en viktig del av lønnen, og hovedsammenslutningene vil derfor fjerne det taket. Andre offentlige ansatte, i kommuner og statlige helseforetak, har ikke dette taket.
I tillegg til staten, er det lønnsforhandlinger for kommunalt ansatte og for ansatte i Oslo kommune. Disse to forhandlingene har også frist natt til 1. mai.
Det er brudd i forhandlingene i helseforetakene. Ifølge NTB står striden om ansatte i stillinger under 20 prosent skal få beregnet pensjon.
