En ny skikkethetsforskrift for universiteter og høyskoler ble vedtatt av kongen i statsråd fredag. Målet med skikkethetsvurderinger er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for mennesker og dyr som studenten kommer i kontakt med under praksis eller i framtidig yrkesutøvelse.
Studenter på følgende utdanninger skal nå få vurdert skikketheten sin:
Fra før av er det krav om skikkethetsvurdering i flere lærer- og helseutdanninger. Det samme gjelder profesjonsstudiet i teologi og tegnspråktolkutdanningen.
– Studenter på disse utdanningene kommer i kontakt med mennesker og dyr i sårbare situasjoner både ute i praksis og når de etter hvert skal ut i jobb. Derfor er det viktig at universitetene og høyskolene vurderer om studentene er skikket til yrket de utdanner seg til, og at vi har et tydelig regelverk for dette, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.
I tillegg innføres det krav om skikkethetsvurdering i master- og videreutdanninger som bygger på utdanningene som er underlagt skikkethetsvurdering og som fører til en spesialisering. Grunnen til dette er at det kan gå mange år fra en student fullfører en grunnutdanning underlagt skikkethetsvurdering til vedkommende tar videreutdanning. Dessuten kan videreutdanninger føre til en yrkesretning med noen andre krav enn grunnutdanningen, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Det er også gjort flere presiseringer og språklige og strukturelle endringer som skal gjøre reglene om skikkethetsvurdering enklere å finne fram i og forstå.
Den nye skikkethetsforskriften trer i kraft 1. august 2024 og erstatter gjeldende forskrift.
Les også:
