Av Julia Loge
Publisert 10. februar 2023 kl. 14:53
Hvert år spør Forskerforbundet alle sine medlemmer hvor mye de tjener. Her er statistikken for de som ikke jobber ved de statlige universitetene og høyskolene. Det vil si forskere og undervisere ved private høyskoler, forskningsinstitutter og i helsesektoren.
Disse tallene har flere svakheter: De er basert på egenrapportering og representerer kun én fagforening. Ved endel arbeidssteder vil andre fagforeninger være vel så store, som Econa og Tekna, og disse er ikke med i undersøkelsen.
For alle forskerstillingene tjener menn bedre enn kvinner. Brytes det ned på fagområder, så tjener menn fortsatt best i alle fag unntatt, i humaniora og i gruppen medisin/odontologi/farmas og ernæringsfysiologi. Her tjener kvinner i gjennomsnitt 3000 kroner mer i året enn menn, og er den gruppen med lavest forskjell mellom kjønnene, etterfulgt av nettopp humaniora. Størst kjønnsforskjell blant forskerne med doktorgrad er det i økonomi og merkantile fag, der menn i gjennomsnitt gjener mer enn 70 000 mer i året enn kvinnene.
Lønnsforskjellen er også økende i menns favør jo lengre det er siden de tok doktorgrad, og kvinnene har best lønn blant de som har avlagt doktorgrad etter 2010.
Private høyskoler kan deles i to hovedgrupper, de verdibaserte høyskolene som utdanner sykepleiere, lærere, barnehagelærere og andre velferdsyrker, og Høgskolen Kristiania og BI. For alle ansattgrupper i Forskerforbundets statistikk er det betydelige lønnsforskjeller mellom disse.
Blant professorene ligger Dronning Mauds Minne Høgskole lavest, med en gjennomsnittslønn rett over 800 000 kroner i året. I andre enden av skalaen ligger Handelshøyskolen BI, der gjennomsnittslønnen er nesten 1,1 millioner kroner i året for professorene som er organisert i Forskerforbundet.
Blandt førsteamanuensene og førstelektorene ligger Ansgar høgskole nederst, med en gjennomsnittlig årslønn rett under 650.000, mens førsteamanuensene ved Oslo universitetssykehus tjener over 790 000 kroner i gjennomsnitt.
Den største lønnsforskjellen innad i en gruppe er mellom høyskolelektorene, der gjennomsnittslønnen ved NLA Høgskolen er 565 000 kroner, mens den er 945 000 kroner ved BI, altså nesten 390 000 kroner i forskjell.
De aller fleste forskerstillinger krever doktorgrad. Et unntak er stillingstypen Forsker III. Disse tjener minst blant forskerstillingene, men forskjellene innad i gruppen følger fagkretser, med Østfoldmuseene nedert og det naturvitenskapelige forskningsinsituttet NINA øverst.
For stillingsgruppen Forsker II eller forsker med doktorgrad, varierer lønnen fra rundt 620 000 i gjennomsnitt hos Møreforskning, til over 840 000 i gjennomsnittlig årslønn ved Transportøkonomisk institutt.
Forsker I-stillingen kan sammenlignes med en professorstilling, og her er det PRIO – Institutt for fredsforskning som har den høyeste lønnen, med 930 000 i gjennomsnitt, men sammenlignet med stillingstittelen Seniorforsker, er det NINA og Nofima som har de høyeste lønnene.
Denne tabellen viser gjennomsnittslønnen for forskere ved de ti arbeidsstedene der flest har svart på Forskerforbundets undersøkelse.
De kliniske ernæringsfysiologene har en gjennomsnittslønn på 616 000 kroner i året, og varierer fra Helse Møre og Romsdal i bunn med 560 000 i årslønn, til Oslo kommune i topp, med en gjennomsnittlig årslønn på 652 000 kroner i året.
Kliniske ernæringsysiologer er en stor medlemsgruppe i Forskerforbundet og 233 av dem har svart på undersøkelsen.
Les også:
