Publisert 30. juni 2023 kl. 10:45
Intervjuet ble først publisert i Forskerforum nr. 6/23.
– Hva driver dere med på Språk- og etterretningsskolen?
– Det er en profesjonsutdanning der det meste består av språk, en del etterretning og noen militære fag. Kadettene blir språk- og etterretningsspesialister og går inn i stillinger i Forsvaret.
– Hva jobber du med for tiden?
– Jeg underviser i russisk på bachelorprogrammet i språk og etterretning. Akkurat nå er det forberedelser til eksamen som er det store. Etter det går vi rett i gang med opptak av nytt kull, og hele sommeren går med til seleksjon av nye kadetter.
– Du er akkurat tilbake fra øvelse. Hvordan har det seg at en språklærer må være med ut på øvelse?
– Vi har tre faggrupper på skolen: språk, etterretning og militære fag. Øvelsene er en arena der vi kan skape situasjoner hvor kadettene må kombinere de tre ferdighetene som inngår i studiet. Det er bra for kadettene å bruke utdanningen på øvelser, og det er naturlig at vi som faglærere blir med.
– Var det gitt at du skulle gå fra å studere russisk til å undervise framtidige etterretningsspesialister i Forsvaret?
– Nei, men jeg har alltid vært interessert i språk og nysgjerrig på undervisning, så da det åpnet seg en mulighet her, var det ingen tvil. Nå har jeg vært her i ni år.
– Har jobben din endret seg noe etter Russlands invasjon av Ukraina?
– Arbeidsoppgavene har ikke endret seg, men behovet for personell i Forsvaret som kan russisk, har ikke blitt mindre. Det vi holder på med, er selvfølgelig veldig aktuelt og ettertraktet. Vi bruker russiske medier mye i undervisningen, og det russiske mediebildet har forandret seg mye etter 24. februar 2022. Det har blitt mer polarisert og mer krevende å finne materiale til undervisningen.
– Noen faste spørsmål. Hvilken bok har vært viktigst for deg i ditt akademiske liv?
– Innføring i russisk aspektologi av Anna Zalizniak og Aleksej Sjmeljov. Boka handler om russiske verbaspekter og var avgjørende for det jeg skrev masteroppgave om.
– Når tenker du best?
– Jeg tenker best på T-banen til og fra jobb. Ofte kommer ting da, når jeg får ting på avstand.
– Hvordan vil du karakterisere kontoret ditt?
– Det har et litt musealt preg. Jeg har arvet mange bøker fra pensjonerte russisklærere som var her før meg. Det er masse gamle militærtekniske ordbøker, som jeg ikke bruker så mye, men som jeg ikke har hjerte til å kaste.
– Hvis du skulle vært russisklærer et annet sted, hvor skulle det vært?
– Det lille jeg vet om den amerikanske språkutdanningen, er at de har mer ressurser. Jeg har hørt rykter om at de prøver å lage en russisk setting for studentene, slik at de får en følelse av å være i Russland selv om de er i California.
– Har du noen ord til Ola Borten Moe?
– Det er viktig å heve statusen til dem som har rene undervisningsstillinger. Undervisere har en tendens til å havne i skyggen av forskere. Det som gjerne trekkes fram, er publikasjoner, mens det som gjøres i auditorier og klasserom, ikke blir publisert noe sted.
Les også:
