Av Julia Loge
Publisert 1. april 2022 kl. 13:19
#Pleasedontstealmywork heter kampanjen som Phd Association Network of Denmark (PAND) lanserte forrige uke. Siden da skal de ha fått inn over 50 fortellinger fra stipendiater og andre om stjålne ideer og forfatterskapskonflikter, skriver Uniavisen, en uavhengig avis ved Københavns universitet.
«Spøkelsesforfattere er et symptom og et fenomen som vår nåværende forskningskultur og -praksis ubevisst støtter, selv om alle universiteter har regler for forskningetikk som tydelig avviser slik oppførsel», står det på kampanjens nettsted.
Maria Toft, som er stipendiat i statsvitenskap og antropologi, fronter kampanjen. Hun opplevde at forskergruppen hennes jobbet videre med hennes ideer mens hun var i foreldrepermisjon. Det oppsto spørsmål om hvem som hadde utviklet ideen, hvem som skulle stå som forfatter, og hvordan progresjonen i forskningsprosjektet skulle være når en i gruppen hadde to perioder med foreldrepermisjoner.
– Jeg gjør ikke dette her for meg selv. Å gå ut offentlig med en sak som denne kan bety at min karriere i forskning er slutt, sier hun til Uniavisen i en tidligere sak.
Hun sier at hundrevis har kontaktet henne etter at hun selv sto fram med sin historie.
– Det er tydeligvis mange som har brent inne med disse historiene, kommenterer Toft til Uniavisen.
Ifølge kampanjens side bygger de videre på erfaringene fra #metoo når de ber om anonyme historier. De ber om enten en signatur for å vise at man har vært vitne til urettmessige forfatterskap eller anonymiserte, men spesifikke historier.
Uniavisen gjenforteller noen av historiene, som for eksempel er en stipendiat som har protestert på å måtte inkludere en person som medforfatter på alle artikler, men uten å ha fått hjelp eller veiledning. «Som phd-student er jeg nederst i næringskjeden og det klokeste jeg kan gjøre er å gjøre seniorforskerne glade og gjøre ferdig arbeidet mitt», skriver hen.
En annen forteller om å søke midler, få avslag, og så se at en nær venn av en av de som fikk søknaden får penger for et identisk prosjekt.
Når kampanjen har samlet 200 signaturer eller 100 historier vil de bli offentliggjort, ifølge avisen, slik at forskere skal se at de ikke står alene og for å kunne stille spørsmål ved strukturene bak, som publiseringspress, ansettelsesformer og universitetsloven i Danmark.
«Vi må ta til motmæle og være ærlige om arbeidsforholdene våre», skriver den danske stipendiatorganisasjonen.
Urettmessige forfatterskap kan være et fenomen i vekst, ifølge Uniavisen. De peker på noen strukturelle årsaker, som økende publiseringspress, og at realfagenes tradisjoner siver inn i humaniora og samfunnsfag. I de fagene har vanligvis bare de som har satt ord på papiret stått som forfattere, men etter hvert som flere jobber i grupper kommer også spørsmål om flere skulle stått som forfattere.
