Av Av Ragnhild Fjellro
Publisert 7. februar 2013 kl. 09:42
Bøker om metode kan iblant gi assosiasjoner til kokeboksjangeren. Vi presenteres for noen sentrale ingredienser (verdi, variabel og multivariat for eksempel), og så setter vi dem sammen til en helhet i et design, og gjør som oppskriften ber oss om å gjøre. Noen ganger er det krevende teori, men stort sett er det relativt pragmatisk og konkret. Dessuten trenger vi sjelden lese alle de andre oppskriftene for å forstå den vi jobber med. Her skiller Vivi Nilssens bok om analysen i kvalitative studier seg litt ut. Hva er det hun gjør annerledes?
Vivi Nilssen er pedagog, og har lang erfaring som forsker og som veileder. I denne boka har hun en oversiktlig og grei inndeling i kapitler. Ett om den kvalitative forskningens kjennetegn, fulgt opp av ett om forskerrollen, videre om skrivingen, teori, koding, kategorisering, analyse, tolkning, digitalt verktøy, etikk og til sist formidling. Gjennom kapitlene presenteres noe teori. Den er stort sett forklart på lettfattelige måter, men tidvis handler det om ganske avanserte teoretiske perspektiver, og da blir også teksten noe mer krevende. Teorien settes opp mot Nilssens egne erfaringer. Erfaringene det fortelles om, kan også handle om valg av metode, bestemte perspektiver på selve det å forske, og ikke minst forskerrollen. Hvem skal man være? Hva i seg skal man tenke med? Hvordan skal man ordne alle data?
Personlig satte jeg stor pris på kapittelet om bruk av digitale verktøy i kvalitativ forskning. Her har forfatteren hentet inn Torunn Klemp, en av doktorstudentene Nilssen har veiledet, som i motsetning til Nilssen har brukt programvare aktivt i sin forskning. Klemp redegjør for sine erfaringer. Heldigvis er det ingen detaljert gjennomgang av alle verktøyene som finnes tilgjengelig i dataprogrammene. Snarere er det begrunnede råd om å ta i bruk digitale verktøy tidlig, og noen eksempler på hvordan hun fant verktøyet spesielt nyttig.
Nilssen bringer inn mange konkrete eksempler for å vise i praksis hva hun beskriver teoretisk. Eksemplene er hentet fra pedagogikkfaget. Selv om de for en som meg, som ikke har pedagogikk i fagkretsen, kan bli litt innforstått, så fungerer de svært godt som illustrasjoner til de metodiske poengene Nilssen vil ha fram – særlig mot slutten av boka når det er større strekker av det metodiske arbeidet som formidles.
Som helhet fungerer samspillet mellom presentasjon av teori, redegjørelse for og refleksjon over egne erfaringer og konkrete eksempler som en demonstrasjon og levendegjøring av metode. For eksempel er det forskjell på å bli fortalt at det er et tidkrevende, nitid, systematisk og kreativt arbeid, og på å få presentert eksempler som gjør alle de beskrivende ordene tydelige for meg som leser. Her skiller Nilssens bok seg fra mange metodebøker jeg tidligere har lest, eller slått opp i.
Nilssens bok leses derfor best fra perm til perm. Dette er en bok man blir klokere av. Slik vil den gi en svært nyttig, strukturert, dekkende og pedagogisk innføring, som særlig vil egne seg for masterstudenter i samfunnsfag og humaniora, men også doktorstudenter og andre forskere som kjenner mindre til detaljene i kvalitativ forskning. Denne boken gjør deg rett og slett tryggere på det du holder på med.
