– Vi er bekymret for studie- og forskningskvaliteten, sier Arbeiderpartiets Nina Sandberg.

– Regjeringen tar med den ene hånden og gir med den andre

– Regjeringen tar med den ene hånden og gir med den andre

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. november 2017 kl. 11:01

Dette betyr budsjettavtalen for forskning og høyere utdanning.

Onsdag kveld ble regjeringspartiene, Venstre og KrF enige om en avtale om statsbudsjettet. Den inneholder flere endringer innenfor forskning og høyere utdanning. Her er et utvalg:

• Økte basisbevilgninger til høgskoler og universiteter med 100 millioner, 50 øremerket digitalisering.
• 20 millioner til 500 nye studieplasser innenfor IKT.
• 25 millioner til frie forskningsinstitutter.
• 15 millioner til forskningssentre for miljøvennlig energi.
• 200 millioner kroner til videreutdanning av lærere (inkl. ikke-kvalifiserte).
• 50 millioner til næringsrettet forskning.
• 12 millioner til 50 stipendiatstillinger.
• 10 millioner til å bedre studenters psykiske helse.

Men det skal kuttes også, og spesielt ett kutt vil merkes. Det såkalte effektiviseringskuttet økes fra 0,5 til 0,7 prosent. Dette er et tiltak regjeringen har innført for for offentlig sektor for å få dem til å kutte i administrasjonsutgifter. Det innebærer at universiteter og høyskoler får et flatt kutt i driftsutgiftene sine på 0,7 prosent.

Les også: Statsbudsjettet: Dette er hovedtrekkene 

Arbeiderpartiet er sterkt kritiske til dette kuttet, som kalles ABE-reformen. Ifølge deres regnestykke tilsvarer økningen i administrasjonskutt 68,8 millioner kroner for universiteter og høyskoler. Det betyr at selv om basisbevilgningen øker med 100 millioner, blir mesteparten av dette spist opp av effektiviseringskuttet.

Ap-representant i Utdannings- og forskningskomiteen Nina Sandberg er kritisk:

–  Dette er en veldig slapp og uforpliktende måte å styre på. Vi er bekymret for studie- og forskningskvaliteten. De gir med den ene hånden og tar med den andre. Vi ser at reformen ikke har den intenderte effekten, sier hun og viser til en evaluering tankesmien Agenda gjorde av ABE-reformen tidligere i år. 

Den tidligere Nesodden-ordføreren viser til egne erfaringer.

–  Da vi lagde budsjett, gikk vi bort fra den måten å styre på. Den påfører press og gir ikke de ønskede effekter. Man får ikke gjort ordentlige prioriteringer, og det får ikke regjeringen gjort med dette, sier hun.

Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet er også kritisk til administrasjonskuttet.

– Det blir noe litt overformyndersk ved disse budsjettavtalene. Hvert eneste år økes administasjonskuttene i innspurten, for å finansiere øremerkede satsinger fra politikernes side. Kort oppsummert kan vi si at kutt universitets- og høyskolesektoren finansierer satsinger i universitets- og høyskolesektoren. Det fremstår som paradoksalt at politikerne flytter penger over hodet på institusjonene, sier han.

Les også: