Havforskningsinstituttet avviser anklager om svak forskning på kveite.

 

Jon Helge Vølstad, forskningssjef og gruppeleder for fiskeridynamikk ved Havforskningsinstituttet.
Jon Helge Vølstad, forskningssjef og gruppeleder for fiskeridynamikk ved Havforskningsinstituttet.

Susanna Lybæk fra Dyrevernalliansen har skrevet om en av våre kveitestudier i kronikken «Alarmerende om dyreforsøk og forskningsformidling» på Forskerforum.no. Innlegget har flere faktiske feil og uriktige fortolkninger, og kan ikke stå uimotsagt.

Faktiske feil

Studien viser at store kveiter kan overleve å bli fanget og sluppet ut igjen når de ikke har store krokskader eller sterke blødninger; såkalt fang-og-slipp – som praktiseres i fritidsfisket. Lybæk har lest om studien på NRK og forskning.no, og hevder at leseren ikke får vite at studien omfatter ekstremt få dyr, utstyr som feilet og høy usikkerhet.

I samtlige medier der studien er presentert, inkludert våre egne hjemmesider, står det klart og tydelig hvor mange kveiter som er med (11) og at to av de akustiske senderne sluttet å rapportere bevegelse enten fordi de løsnet og ble liggende i ro på bunnen eller fordi kveitene døde. Det siste punktet forklarer også hvorfor og i hvilken grad resultatene er omfattet av usikkerhet.

Forsøk med flere formål

Når Lybæk kaller 11 kveiter for ekstremt få, er det hennes subjektive oppfatning. Utvalgsstørrelsen i slike studier er begrenset på grunn av kostnader og logistikk; bare merkene til sammen kostet rundt en halv million norske kroner. Kveitene måtte også fiskes fra havet i en gitt periode. Lybæk etterlyser også en kontrollgruppe. I praksis er vanskelig å inkludere en ekte kontrollgruppe i slike studier, og estimatene ligger derfor på den «sikre» siden. Det er klart at overlevelsen etter fang-og-slipp kunne ha vært høyere enn våre anslag hvis kveitene ikke hadde blitt merket.

Denne fang-og-slipp-studien kan bidra til bedre dyrevelferd i det omfattende fritidsfisket i Norge.

Kveitene ble i utgangspunktet merket for å studere deres naturlige atferd. Siden de ble fanget med stang, kunne informasjonen i tillegg brukes for å studere fang-og-slipp i fritidsfiske. Studien, som involverte flere nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, brukes for å få et førsteinntrykk av overlevelsesevne hos kveite etter beste praksis for fang-og-slipp. Mens mange fang-og-slipp-studier ser på overlevelsen i 72 timer, fulgte denne studien fiskene opptil 248 dager.

Samfunnsnyttig studie

Denne fang-og-slipp-studien kan bidra til bedre dyrevelferd i det omfattende fritidsfisket i Norge. Den danner grunnlaget for videre forskning for å utvikle retningslinjer som vil redusere negative effekter av fang-og-slipp. Vår forsker presiserer – i samtlige medier der studien er presentert – at overlevelse i seg selv ikke er et tilstrekkelig mål på dyrevelferd, og at Havforskningsinstituttet allerede har begynt å forske på ikke-dødelige effekter av fang-og-slipp på kveite. Vi har vanskelig for å se at dette ikke er samfunnsnyttig, slik Lybæk påstår.

Formidling er et samfunnsoppdrag

Lybæk skriver at vi ukritisk fremhever og videreformidler forsøket til støtte for fang-og-slipp. Vår forsker har uttalt til NRK at «det vil være problematisk å si at det skal være fritt fram for fang-og-slipp.» Vi presenterer forskningsresultatene som de er. Hadde vår studie vist høy dødelighet, hadde vi kommunisert dette på samme måte. Både Havforskningsinstituttet som institusjon og den enkelte forsker skal formidle funn og resultater objektivt. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Vi har fremstilt funnene nøkternt, og vært tydelig på premissene for studien. Det er Lybæk som leser teksten som sensasjon, skryt, og hylling – og konsekvent velger å overse vår beskrivelse av begrensinger og usikkerhet.

Uriktige påstander

Vi kan også lese at forsøk som antyder at fisk føler smerte blir avfeid med intrikate bortforklaringer. Dette er en frase som Lybæk har med i en lignende kronikk fra 2015. Vår forsker har ikke på noe tidspunkt tatt standpunkt i denne diskusjonen, så koblingen er helt malplassert. Videre antyder hun at forskningen er blitt for nær knyttet til forretning, også det avskrift fra forrige kronikk. Er det vår forskning Lybæk henviser til? I så fall er det en påstand uten rot i virkeligheten. Det er uheldig at Dyrevernalliansen, som ønsker å fremstå som en seriøs aktør, tyr til slik retorikk.

Det er ikke hensiktsmessig å gå inn på alle feil, mistolkninger og påstander i Lybæks innlegg. Vår forskning er åpen og tilgjengelig og publikasjonene er fagfellevurdert, så vi står på trygg faglig grunn. Vi diskuterer gjerne våre funn og vår rådgivning, men da må argumentene være fundert på fakta og det vi faktisk sier; ikke på selektiv og forutinntatt lesning.

 

LES OGSÅ:

Alarmerende om dyreforsøk og forskningsformidling