Forskerne svikter Venstre. Hvis de fikk bestemme, ville Miljøpartiet De Grønne vært over syv ganger så store som Frp på Stortinget.

Torsdag åpnet Venstres landsmøte i Ålesund. De har sitt å stri med. På meningsmålingene har Trine Skei Grandes parti de siste tre månedene ligget på eller under sperregrensen. Venstre-toppene krangler om strategien, og Aftenpostens Frank Rossavik skriver at Venstre er modent for nedleggelse. 

Partiet tiltrekker seg velgere med høy utdanning. Og blant folk som jobber med forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling, er Venstre-velgerne overrepresentert, skal vi tro en medlemsundersøkelse som Forskerforbundet gjennomførte i slutten av januar.

Fakta

Forskerforbundets medlemmer:

  • Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling, med 21 000 medlemmer.

  • 63 % jobber ved universitet eller høyskole, 14 % ved et forskningsinstitutt, 8 % ved arkiv, bibliotek og museum, 6 % ved sykehus og helseforetak og 7 % i offentlig forvaltning/andre steder.
    71 % er ansatt i vitenskapelig stilling, 23,5 % i administrativ stilling.
  • Forskerforbundet er en del av Unio (Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede). Akademikerne (Samfunnsviterne, Juristforbundet, Tekna m.f.l.) og Norsk Tjenestemannslag (under LO) organiserer også forskere, men disse er ikke med i denne undersøkelsen. 

Har mistet hver tredje velger

Men også i denne gruppen går de betydelig tilbake. Over 7000 medlemmer svarte på undersøkelsen. Hele 11,4 prosent at de stemte på Venstre ved forrige stortingsvalg. Men på spørsmål om hva de ville stemt hvis det var stortingsvalg i dag, svarte 7,5 prosent at de ville stemt Venstre. Ingen andre partier opplever et så stort fall i denne gruppen. Venstre har altså tilsynelatende mistet hver tredje velger blant Forskerforbundets medlemmer.

Dette bør bekymre Venstre, mener professor Frank Aarebrot i sammenlignende politikk.

– Dette er en gruppe som lett kunne vært Venstres kjernevelgere. Et såpass stort fall er et faresignal for partiet, sier han.

Aarebrot tror fallet enten skyldes manglende gjennomslag, eller at partiet ikke har klart å kommunisere hva de har fått til.

Frp: 1,1 prosent oppslutning

Kunnskapsarbeiderne i Forskerforbundet stemmer ikke som folk flest, og i hvert fall ikke på partiet for «folk flest», altså Fremskrittspartiet. Bare 1,1 prosent ville stemt på Siv Jensens parti. I resten av befolkningen hadde Frp i januar en oppslutning på 13,9 prosent, ifølge nettsiden nettsiden Poll of polls, som beregner partienes oppslutning ut fra flere meningsmålinger. Hvis Forskerforbundets medlemmer fikk bestemme, ville Arbeiderpartiet og SV hatt rent flertall på Stortinget. SV er for eksempel her mer enn  tre ganger så store som i resten av befolkningen, mens Høyre er under halvparten så store.

Les Frps kommentar her: – Jeg lurer på om forskerne har lest Frps politikk  

Her ser du hvordan Forskerforbundets medlemmer ville stemt hvis valget var i januar, sammenlignet med resten av befolkningen.


Kilde: Forskerforbundets medlemsundersøkelse/Poll of polls (tallene er fra januar i år).

Og her ser du hvordan medlemmenes preferanser har endret seg siden stortingsvalget i 2013. 

Vil du holde deg oppdatert på nyheter og debatter om forskning og utdanning? Følg Forskerforum på Facebook. 

– Forskere er kjempeviktige for oss

Stortingspolitiker og forskningspolitisk talsperson i Venstre Iselin Nybø minner om at Venstre også har gått noe tilbake på andre meningsmålinger. Hun tror ikke velgerflukten skyldes manglende satsing på forskning og utdanning, men at de har kommunisert for dårlig det de har fått til.

– Det har vært et taktskifte i satsingen på høyere utdanning og forskning, og det har Venstre en stor del av æren for. Men vi må være tydeligere på seirene våre, sier hun, og nevner saker som flere studentboliger, flere stipendiatstillinger og høyere studiestøtte.

– Hvor viktig er denne velgergruppen for dere?

– De er kjempeviktige for oss. Forskning og høyere utdanning er en av våre hovedsatsingsområder.

Aarebrot: Sammenheng med støtte til Frp 

Frank Aarebrot tror også Venstres fall kan ha sammenheng med partiets støtte til Høyre-Frp-regjeringen.

– Forskere er kanskje ikke så imponert over at Venstre støtter et parti som dels benekter menneskeskapte klimaendringer. Den type populisme som klimafornekterne representerer, er nesten som å si at indianerne jaget dinosaurer fordi Gud skapte verden på syv dager, sier Aarebrot.

– Dette kan være et signal om at de ønsker et regjeringsskifte, sier han.

– Forskere er opptatt av miljø 

I undersøkelsen ble medlemmene også spurt om hvor viktig forsknings- og utdanningspolitikk var for deres partipolitiske valg. Viktigst var dette for Venstre-velgerne, og minst viktig var det for Frp-velgerne i Forskerforbundet. Dette stemmer også godt med hva valgforsker Bernt Aardal har funnet ut. I 2013-valget oppga Venstre-velgerne at skole og utdanning var den nest viktigste saken for dem, etter klima og miljø. Bernt Aardal sier at Venstre, som er et sentrumsparti, er sårbart for lekkasjer til både høyre og venstre.

– De er sårbare for at velgere kan velge noe annet ved neste korsvei. De har lav velgerlojalitet, sier han.

Av Forskerforbundets undersøkelse leser han også at forskere er opptatt av klima og miljø, siden SV, Miljøpartiet de grønne og SV er såpass store. I undersøkelsen sier 8,5 prosent av Forskerforbundets medlemmer at de ville stemt på Miljøpartiet De Grønne. Det er mer enn syv ganger så mange som ville stemt Frp.

– Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det er slik. I spørsmålet om klima og miljø er det uenighet i befolkningen om klimaendringer er menneskeskapte eller ikke. Noen følger forskningen, mens andre sier at forskningen ikke gjelder likevel, sier Aardal.

I undersøkelsen oppga 89,7 prosent at forsknings – og utdanningspolitikk var i høy eller i noen grad viktig for deres partipolitiske valg.