Nå blir det lov å gi menn særbehandling på kvinnedominerte studier. Det kan bli lettere for menn å komme inn på utdanninger som medisin, odontologi og psykologi.

Bildet øverst i artikkelen er fra fadderuken på Universitetet i Oslo (UiO) høsten 2015. Det viser det årets nye kull i profesjonsstudier i psykologi. Hvor mange menn klarer du å telle?

De siste årene har bare rundt 20 prosent av profesjonsstudentene vært menn. Instituttet har prøvd seg på tiltak som «guttedagen», der mannlige psykologistudenter har guidet gutter fra videregående skole rundt på universitetet. Nå vil universitetet bruke sterkere lut. De planlegger å kvotere inn menn for å få flere mannlige psykologer. Kvotering av menn blir nemlig lov i høyere utdanning fra nyttår. Flere andre institusjoner vil også bruke dette virkemiddelet. På studier som medisin, odontologi og veterinær, kan nå det bli lettere for menn å komme inn. Dette er prestisjeutdanninger som er blant de aller vanskeligste å komme inn på i Norge. Og de har en stor overvekt av kvinner. To institusjoner ønsker dessuten å kvotere inn menn på sykepleierutdanningen (se faktaboks).

Ny likestillingslov

Bakgrunnen er at en ny likestillingslov- og diskrimineringslov trer i kraft fra nyttår. Den gjør det lettere å særbehandle menn på kvinnedominerte studier. Frem til nå har det, med noen unntak, kun vært lov å gi tilleggspoeng til kvinner.

Karethe Hustad Hansen, leder for Fagutvalget ved psykologi ved UiO. Foto: UiO

Student på profesjonsstudiet i psykologi Karethe Hustad Hansen ved UiO synes det ville vært bra for studentmiljøet med flere menn. I seminarundervisningen skjer det ofte at det bare er kvinner i noen seminargrupper.  Da blir «mannsperspektivet» borte, sier hun.
– Det er et studium der man snakker om personlige og veldig grunnleggende, menneskelige ting. Da er det bra å ha litt ulike perspektiver, sier Hansen, som er leder for Fagutvalget ved psykologi ved UiO.
Det er delte meninger blant studentene, men personlig er Hansen for kvotering.
– Det er viktig at det er ulike typer psykologer. Vi vet for eksempel at «allianse», altså båndet mellom terapaut og pasient, er en av de viktigste faktorene for at terapi skal fungere, sier hun.
– Det er noen «mannlige» problemstillinger som ikke er så lette for kvinner å forholde seg til, og omvendt. For eksempel fertilitet, forteller Hansen. 

Fakta

Vil kvotere inn menn

Universitetet i Agder: har søkt Kunnskapdepartementet om mannskvote eller kjønnspoeng i bachelorprogrammet i sykepleie. Ønsker primært en kvoteordning med 20 prosent av plassene satt av til menn. Subsidiært vil de ha to tilleggspoeng til menn som søker dette studiet.

Universitetet i Bergen: har søkt om kvote for menn på profesjonsstudiet i psykologi, medisinutdanningen og integrert masterprogram i odontologi. Dette innebærer en kvote på 30 % for menn ved opptak og en nedre poenggrense for søkere i denne kvoten: 50 konkurransepoeng for førstegangsvitnemål og 60 konkurransepoeng for ordinær kvote. Universitetet har også diskutert lignende ordninger for integrert master i rettsvitenskap.

NMBU: søker om å få gi tilleggspoeng til menn på studiene veterinær og dyrepleier.

Universitetet i Oslo: har søkt om en kvote på 30 % for menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi.

Lovisenberg diakonale høgskole: skriver at de primært ønsker at det blir fastsatt 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn (altså menn) ved opptak til alle sykepleierutdanninger i Norge. Sekundært ønsker de å tildele 2 tilleggspoeng til menn som søker bachelor i sykepleie hos dem.

NTNU: Styret anbefaler at kjønnspoeng skal vurderes når mindretallet har vært under 40 prosent de tre siste år, og på studier der kjønnsbalansen i arbeidslivet er skjevere enn 70-30.

Bergen vil ha flere mannlige leger

Kvinneandelen på profesjonsutdanningen i psykologi er omtrent like lav ved Universitetet i Bergen som i Oslo. De to universitetene har tidligere bedt om å få kvotere inn menn på dette studiet. Men Kunnskapsdepartementet sa nei. Grunnen var at Barne- og likestillingsdepartementet mente at en slik kvotering var i strid med loven. Men i forbindelse med høringen av en ny opptaksforskrift, har Kunnskapsdepartementet nå bedt institusjoner som ønsker å gi menn tilleggspoeng eller ha en egen kvote for menn, om å søke om dette. I vurderingen av søknader vil departementet blant annet legge vekt på hvilke andre tiltak som er prøvd, hvor viktig det er for samfunnet med god kjønnsbalanse og hva slags effekt det er ventet at tiltaket kan gi. I faktaboksen over kan du se hvem som har søkt.

Universitetet i Bergen (UiB) har søkt om å få kvotere inn menn til profesjonsstudiet i psykologi, til medisinstudiet og det integrerte masterprogrammet i medisin.

Jenter får best karakterer 

UiB-rektor Dag Rune Olsen sier at de skulle ønske de slapp å slapp å bruke slike tiltak, men at de gjør det av hensyn til brukerne.
– Det har særlig vært presserende med flere menn innenfor psykologi. At en kan møte både kvinnelige og mannlige yrkesutøvere kan ha betydning for om en føler seg komfortabel i situasjonen, sier han.
Han tror den skjeve kjønnsfordelingen kan ha sammenheng med de høye karakterkravene på disse studiene. Jenter får som kjent jevnt over bedre karakterer på skolen enn gutter.
– Jeg har ikke noe annet enn gjetninger, men jeg tror gutter med gode karakterer velger bredere enn jenter med gode karakterer. De er mer tilbøyelige til å for eksempel søke seg til profesjonsutdanninger i teknologi, mens kvinner søker seg til helse og omsorg, sier Olsen.

Han mener jobben med å jevne ut kjønnsforskjellene må starte før de unge begynner å studere.
– Vi har et relativt kjønnssegregert arbeidsmarked i Norge, med stor overvekt av kvinner i helse- og omsorgsyrker, sammenlignet med for eksempel teknologi og industri. Det er et paradoks i et ellers relativt likestilt samfunn. Da tror jeg en må lete etter årsakene før studentene står på trappa til universitetet. En har en betydelig jobb å gjøre i skoleverket, og kanskje i alminnelighet, sier han.

«Guttepoeng» på NTNU og NMBU

Flere institusjoner vurderer mannskvotering, men har ikke søkt ennå. Rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger opplyser at de ikke har diskutert saken ennå.

– Men jeg vil gå inn for å vurdere «guttepoeng» for jentedominerte studier. Hos oss kan det for eksempel være, sosionom (sosialt arbeid) og enkelte lærerutdanninger, skriver hun i en-post til Forskerforum.

Adresseavisen meldte på mandag at også NTNU også vurderer «guttepoeng» på jentedominerte studier. Rektor Gunnar Bovim jobber med å få ferdig en ny handlingsplan for likestilling og mangfold. Bovim vil at alle studier med mindre enn 40 prosent av ett kjønn skal gjenomføre tiltak for å bedre kjønnsbalansen.

– NTNU skal bruke kjønnspoeng på studier med skjev balanse. NTNU-styret anbefaler at kjønnspoeng skal vurderes når mindretallet har vært under 40 prosent de tre siste år, og på studier der kjønnsbalansen i arbeidslivet er skjevere enn 70-30, sa Bovim til Adresseavisen.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ga inntil i fjor ekstrapoeng til menn som søkte  veterinær- og dyrepleierutdanningene. Men så fant Kunnskapsdepartementet ut at dette egentlig ikke var lov, og ga universitetet beskjed om at de måtte slutte. I sitt høringssvar skriver NMBU at andelen kvinner på veterinærstudiet har ligget på rundt 85 prosent de siste årene. Men i 2017, da de ikke lenger ga «guttepoeng», var det 93 prosent kvinner blant de nye studentene.

– Det er nærliggende å tro at denne økningen i kvinneandelen skyldes bortfall av tilleggspoengene, skriver NMBU i høringssvaret. Universitetet søker nå om å gjeninnføre kjønnspoeng på disse to studiene.